Det var interessant å lese Storeviks refleksjoner på hva som skal til for å få flere fagarbeidere i bransjen. Hans enkle og eneste svar er økt lønn og at det er NBFs skyld at det ikke skjer. Vi aner skylapper. NBF skal ikke argumentere mot økt lønn, men minne Storevik på hvordan den såkalte lønnsdannelsen i praksis foregår.
Vi tror ikke det er nødvendig å forklare lederen i avdeling 5 av Fellesforbundet dette, men for å opplyse andre ønsker vi å dele litt kunnskap. NBF forhandler i praksis aldri på lønn. Årsaken til det er at vi er en del av frontfaget. Vi oppfatter at Fellesforbundet er ivrige forsvarere av frontfaget – en modell som enkelt forklart skal bidra til å sikre arbeidsplasser og gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig, med utgangspunkt i eksportindustrien. Den lønnsrammen som Norsk Industri og Fellesforbundet eller LO og NHO blir enige om danner grunnlaget for lønnsforhandlingene generelt, uavhengig om det er eksportrettede virksomheter eller ikke. Noe av begrunnelsen for frontfaget er nettopp at alle arbeidsgivere og arbeidstakere skal forholde seg til en lønnsramme som ikke setter arbeidsplasser i fare.
Sentral lønnsdannelse er et annet ord for denne modellen. Akkurat i disse tider vil de fleste økonomer si at sentral lønnsdannelse kanskje er det viktigste verktøyet vi har for å unngå ukontrollert inflasjon.
Men det skjer ofte at mekanikere og andre innen bilbransjen får mer enn resultatet i frontfaget tilsier gjennom lokale forhandlinger.
Egil Steinsland, kommunikasjonssjef i NBF. Foto: Thomas Brun/NTB/NBF
Enigheten fra frontfaget er en ramme. I bedriftene forhandler tillitsvalgte og ledelsen om lokale tillegg basert på fem kriterier. Kriterier både Fellesforbundet og NBF er enige om. Gjennom lokale forhandlinger blir man altså enige. Nesten alltid skjer dette uten konflikt, ledelse og tillitsvalgte kommer frem til en løsning begge parter støtter. Når kriteriene tilsier det får mange mer enn lønnsrammen fra frontfaget.
Alternativet til en slik modell er at NBF ikke støtter opp om frontfagsmodellen, noe vi ikke tror Fellesforbundet vil tillate. Vi tror ikke selv heller at det er en god ide.
Poenget er at Storevik retter baker for smed i dette innlegget. Han kunne valgt å rette skytset mot Fellesforbundet/LO eller Norsk Industri/NHO og undergravet frontfagsmodellen.
Egentlig syns vi det er merkelig at han bruker vårt arbeid med rekruttering som en unnskyldning for å løfte saken. NBF og Fellesforbundet har gjennom de siste oppgjørene alltid protokollført enighet om at rekruttering og å få flere fagarbeidere er viktig og noe vi står sammen om.
Storevik er inne på viktige temaer, som han gir inntrykk av at vi kan nedprioritere. Bilbransjen har potensial for å få et bedre arbeidsmiljø. Derfor arbeider vi med det. Bilbransjen kan gi enda flere en fagutdannelse. Derfor arbeider vi med det. Utdannelsen av lærlinger kan også bli bedre. Derfor arbeider vi med det. Vi arbeider for å gi flere unge fagbrev. Vi arbeider for at dagens og fremtidens medlemmer av Fellesforbundet skal få en bedre arbeidshverdag. Arbeid som ikke burde være kontroversielt hvis man tar av seg skylappene.
Sist, men ikke minst, riktig lønn har NBF aldri underslått at er en viktig faktor. Det betyr likevel ikke at alt annet er uviktig. Arbeidsmiljø er viktig. Lærlinger er viktig. Fellesforbundet og NBF bør sammen arbeide bredt med dette.
