Leder for næringspolitikk i NBF, Ida Krag. Foto: Thomas Brun/NTB/NBF
Langt på overtid, etter nesten tre uker rundt forhandlingsbordet, ble regjeringspartiene på Stortinget enige med SV om Statsbudsjettet for 2023 søndag.
For bilbransjen betyr forliket noen klare innskjerpelser utover regjeringens forslag, men også ny giv for tempo i overgangen til nullutslipp for tungtransporten.
Personbiler
For personbilene reduserer forliket innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler fra 82 g/km til 70 g/km.
Det var ventet at SV ville stå på for at også elbilene skulle få nyte godt av reduksjonen på 400 kroner i trafikkforsikringsavgift som regjeringen foreslo for biler med forbrenningsmotor, for å jevne ut økte drivstoffavgifter. Men det fikk ikke SV gjennomslag for.
Varebiler
For varebilene hadde regjeringen foreslått en økning i CO2-komponenten på 5 prosent utover prisjustering. Etter forliket ble dette doblet til 10 prosent. Når vi regner inn prisstigning betyr det en økning på 14.2 prosent i CO2-avgift for dieselvarebilene.
-NBF advarte i sine tilbakemeldinger til Stortinget under høringen i Finanskomiteen nettopp om dette. Det er fortsatt mange varebilsegmenter hvor det ikke finnes nullutslippsalternativer, og slik blir denne avgiftsøkningen mer en straff enn et klimatiltak. Først når lang rekkevidde, firehjulstrekk og tung hengervekt er å oppdrive på varebilsiden, kan dieselvarebilene fases ut, sier Ida Krag, leder for næringspolitikk i NBF.
Tunge kjøretøy
Forlikets mest positive grep er å finne på de tunge kjøretøyene, gjennom en bevilgning av 285 millioner kroner til ENOVA for å styrke støtteordningene for tunge nullutslippskjøretøy og bedriftslading for tunge kjøretøy. Målet er øke nullutslippsandelen for nye tunge kjøretøy med 10-20 % i 2024.
I enigheten skriver regjeringspartiene og SV:
"Stortinget ber regjeringen om å styrke virkemiddelbruken for nullutslippslastebiler i 2024, og legge fram en virkemiddelpakke med sikte på å nå måltallene for nullutslipp i 2030.
Merknad: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den økte bevilgningen til Enova på 285mill. kr. for å styrke støtteordningene for tunge nullutslippskjøretøy og bedriftslading for tunge kjøretøy, for å øke nullutslippsandelen for nye tunge kjøretøy i 2024, med sikte på en økning fra 10 til 20 prosent. Det må sikres at støtteprogrammene gir god forutsigbarhet for bedriftene. Det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030."
-NBF meldte til Finanskomiteens budsjetthøring tydelig fra om behovet for en helhetlig og forutsigbar tiltakspakke for å få fortgang på elektrifiseringen av nyttekjøretøyene, og er veldig glad for å bli hørt i dette. Et mål om at hele tungbilsalget skal være nullutslipp eller biogass i 2030 er svært ambisiøst, for å si det mildt. Samtidig skal det ikke være tvil om at gitt riktig, god og forutsigbar insentivmiks er det mulig å levere store utslippskutt fra næringstransporten, sier Krag.
Endrede eksportregler
I budsjettenigheten hentes det inn 1 milliard kroner ved å endre refusjonen av engangsavgift ved eksport. Ordningen endres slik at refusjonen skal baseres på opprinnelig betalt avgift, og ikke etter gjeldende satser slik det er i dag.
-Det er en rimelig og forståelig endering, sier Krag.
