Bakgrunnen for Åpenhetsloven

Lovdata beskriver det slik: «Åpenhetsloven er en norsk lov som skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også bidra til å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på disse områdene.» 

Bakgrunnen for å innstifte en slik lov, er at det både nasjonalt og internasjonalt over tid har utviklet seg en økende oppmerksomhet omkring næringslivets samfunnsansvar, også i betydningen respekt for menneskerettigheter.  

En del av utviklingen

Åpenhetsloven er en del av en slik utvikling, og betyr norsk lovregulering av internasjonale retningslinjer om næringslivets menneskerettighetsansvar. Loven gjelder for det som er definert som større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og tilbyr varer eller tjenester i eller utenfor landet. Den gjelder også for større utenlandske virksomheter som har virksomhet i Norge, og som er skattepliktige etter norsk intern lovgivning.  

Når loven omfatter et tilsynelatende beskjedent antall rapporteringspliktige virksomheter i bilbransjen, henger dette sammen med definisjonen av større virksomheter: Omsetning over 70 millioner kroner/år, balansesum minst 35 millioner kroner og minst 50 årsverk gjennomsnittlig i regnskapsåret. 

Definisjoner

Definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter henvises til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. 

På samme måte blir anstendige arbeidsforhold forklart som arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen for en lønn til å leve av. 

Stanse negative konsekvenser

Rapporteringspliktige virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger med forankring av ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer. Dette handler om å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, også i forhold til produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.  

For å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser som en følge av dette, skal det iverksettes egnede tiltak som skal følges opp, fastslår lovteksten. Det skal også besørges – eller samarbeides om – gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevet. 

Redegjørelse

Loven krever at aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig, og stå i forhold til virksomhetens størrelse og art – og konteksten. 

Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Minstekrav for denne er at den inneholder en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde og retningslinjer og rutiner for håndtering av både faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.  

Redegjørelsen skal også ha opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger, og om tiltak som mer iverksatt eller planlagt for å stanse eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser. 

Tilgjengelig for alle

Denne redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, noe det blant annet skal opplyses om i årsberetningen. Fristen for oppdatering og offentliggjøring er 30. juni hvert år, foruten ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Den skal signeres i tråd med reglene i regnskapslovens paragraf 3-5. 

Slik informasjon om en virksomhet skal være tilgjengelig for enhver ved skriftlig forespørsel. Et slikt krav om informasjon kan også avslås etter nærmere regler. Et eksempel på dette, er dersom informasjonen det spørres etter er viktig å hemmeligholde av konkurransemessige hensyn.  

Retten til informasjon omfatter ikke informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverksloven. 

Informasjon skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig. Fristen er senest tre uker etter at informasjonskravet er mottatt. Denne fristen kan forlenges dersom omfanget tilsier dette. 

Forbrukertilsynet

Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn med at bestemmelsene i Åpenhetsloven overholdes, og det er en av tilsynets oppgaver å søke å påvirke virksomhetene til å innrette seg etter loven. Dersom Forbrukertilsynet finner at en virksomhet handler i strid med loven, kan tilsynet kreve at det ulovlige oppholdet skal opphøre, eller fatte vedtak. Klager på Forbrukertilsynets vedtak behandles av Markedsrådet. 

Dersom Forbrukertilsynet og Markedsrådet finner at inngrep er nødvendig, kan dette skje gjennom enkeltvedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr etter nærmere regler.