Hva er egentlig Åpenhetsloven og hvorfor er den viktig for bilbransjen?

Publisert

hans jørgen langeland

Hans Jørgen Langeland. Foto: Advokatfirmaet CLP DA

Vi tok en prat med advokat Hans Jørgen Langeland advokat i CLP DA som samarbeider med NBF for en nærmere utdyping.

-Hvorfor er Åpenhetsloven initiert? 

– Formålet med åpenhetsloven er å fremme næringslivets respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Loven skal også sikre at allmennheten får tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer mulige negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Les mer om bakgrunnen for Åpenhetsloven her > 

– Hva skal loven forutsetningsvis bidra til og resultere i? 

– Åpenhetsloven oppstiller tre hovedplikter for virksomheter: 

  1.  Gjennomføre kontinuerlige aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, leverandører og forretningspartnere 
  2. Publisere en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni 
  3. Håndtere og besvare innkommende informasjonskrav 

Samlet er dette ment å bidra til at virksomheter både blir mer bevisst, og iverksetter aktive tiltak for å begrense de negative konsekvensene deres virksomhet og samarbeidspartnere kan ha på menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder både virksomhetens egen virksomhet, og samarbeidspartnere og leverandører, i prinsippet helt tilbake til råvarestadiet. 

Informasjonskrav 

– Dette kan høres overveldende ut for små og mellomstore bedrifter, men loven er basert på et forholdsmessighetsprinsipp, som innebærer at omfanget av forpliktelsene blant annet vil påvirkes av størrelsen på virksomheten. Det skal derfor være håndterbart å oppfylle lovens plikter enten man er en liten eller stor virksomhet.   

Samtidig skal informasjonspliktene i loven bidra til at forbrukere får informasjon om hvordan den enkelte bedrift forholder seg til menneskerettigheter. På denne måten skal forbrukerne bli i stand til å dette i betraktning når de velger hvilke produkter og tjenester de ønsker å kjøpe, og fra hvem.  

I tillegg kan både forbrukere og hvem som helst andre, f. eks. journalister og menneskerettsorganisasjoner, sende informasjonskrav om hvordan den enkelte bedrift håndterer faktiske eller potensielle konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.  

Her gjelder strenge krav til svar, og utgangspunktet er at bedriftene må besvare slike krav innen 3 uker. 

For å sikre etterlevelse av lovens informasjonskrav er det innført svært høye bøterammer. Gjentatte brudd på informasjonspliktene i loven kan gi bøter på inntil 4% av årsomsetning, eller NOK 25 millioner dersom det skulle være et høyere beløp. 

Loven var ny for alle
– Hva kan leses ut av studentenes masteroppgave (som du kan lese her) i forhold til bilbransjebedrifters oppslutning/motivasjon? 

– Studentenes funn bekrefter at bilbransjen var på omtrent samme nivå som resten av norsk næringsliv i første rapporteringsrunde. Det vil si at det var en stor spredning, der noen hadde veldig grundige rapporter, andre hadde mindre grundige, og en del ikke hadde noen rapport i det hele tatt.   

Første rapporteringsrunde i juni 2023 gjaldt kun for det første halvåret åpenhetsloven hadde vært i kraft, det vil si siste halvår av 2022. Åpenhetsloven var da ny for alle, og bedriftene hadde hatt relativt liten tid på å komme i gang med arbeidet. Dette preger nivået på redegjørelsene som ble publisert i juni 2023.   

Forventninger til bedring 

– Nå har bedriftene hatt et helt år til på seg med å jobbe med åpenhetsloven, og vi tror derfor vi vil se en vesentlig forbedring i år når det gjelder bilbransjens nivå på oppfyllelse av den årlige rapporteringsforpliktelsen.  

Dette vil også forbrukertilsynet forvente, og det er derfor viktig at den enkelte bedrift nå gjør en grundig jobb med redegjørelsen og passer på å oppfylle alle lovens krav. 

Viktig også for nære forhold 
– Hvorfor er Åpenhetsloven viktig for bilbransjevirksomheter? 

– Flere av bilbransjens hovedprodukter, som biler, batterier og dekk er ansett som høyrisikoprodukt når det gjelder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder særlig lengre bak i den globale leverandørkjeden, på råvarenivå. 

I tillegg er bilbransjen eksponert mot lokale operasjoner som generelt er kjent som riskobransjer når det gjelder arbeidsforhold, som f. eks bilvask, dekkskift.   

Det er også viktig å huske på at man ofte kan finne risikofaktorer også internt i norske bilbransjevirksomheter, f. eks. arbeidsmiljø og fysiske farer på verksted.  

Åpenhetsloven kan på den måten være vel så viktig for de nære forhold, der det gjerne er bedre påvirkningsmuligheter, som for de fjerne forhold langt bak i leverandørkjeden, sier Hans Jørgen Langeland.