Les mer: Hva er egentlig Åpenhetsloven? >
Les mer: En femtedel bryter kravene >
Studentene Hilde Johanne Josefsen og Kaja Czeremuga Haugum har brukt sin masteroppgave på kartlegging av bilbransjen i samarbeid med NBF. I oppgaven har studentene tatt for seg det første rapporteringsåret for Åpenhetsloven, som var 2023.
– Vi fikk en liste med 257 medlemmer av NBF. Her var noen av medlemmene under samme konsern, så vi endte opp med 118 bedrifter da vi hadde sortert dem. Av de 118 fant vi 88 rapporter – eller 75 prosent. Så gikk vi inn på nettsidene til alle bedriftene og prøvde å finne rapporten, forteller Josefsen og Haugum, som også presiserer at Åpenhetsloven er en vanskelig lov å forholde seg til.
Av de avgitte rapportene hadde 69 oppgitt retningslinjer, mens 19 ikke hadde oppgitt dette.
Risikovurderinger
Det er ulike typer risikoer: bransjerisiko, produktrisiko, geografisk risiko og virksomhetsspesifikk risiko. Om resultatene av undersøkelsen har de to følgende kommentarer:
– OECD og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv definerer bransjerisiko som en risiko som er utbredt i en bransje globalt på grunn av bransjens egenskaper, dens aktiviteter, produkter og produksjonsprosesser.
Det som oftest blir nevnt under bransjerisiko er bilvask, dekkhotell, dekkskifte, lakk, skade, klargjøring, biltransport, kosmetisk klargjøring, og bilpleie. Her har de fleste bedriftene nevnt at det er høy eller middels risiko, eller at de anerkjenner at bransjen inneholder risiko uten at de selv skriver noe om sin verdikjede.
Produktrisiko er risiko knyttet til innsatsfaktorer eller produksjonsprosesser som brukes i utvikling eller bruk av bestemte produkter (OECD, 2019).
Her er det som oftest blir nevnt: Produksjon av dekk, gummi, råvarer, kaffe/te, tekstil til arbeidsklær, batterier, metaller. De fleste oppgir ikke noe om produktrisiko, men de som oppgir noe om det, skriver at de anerkjenner at det eksisterer risiko.
Geografisk risiko handler om forhold i et bestemt land som kan øke sannsynligheten for risiko i en bransje (OECD, 2019). Her er noen av landene og geografiske områdene som oftest blir nevnt i forbindelse med geografisk risiko: Kina, Tyskland, Tyrkia, Slovenia, Indonesia, India, Italia, Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea, Japan, Brasil. Bedriftene som har oppgitt lav risiko, er bedrifter som oppgir at de har hele eller store deler av verdikjeden sin i Norge.
Virksomhetsspesifikk risiko er risiko knyttet til en bestemt bedrift, for eksempel svak styring, dårlig historikk med hensyn til å respektere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, anti-korrupsjonsstandarder, miljøstandarder eller mangel på kultur rundt ansvarlig næringsliv (OECD, 2019).
De som er oppgitt med «lav» risiko i kartleggingen, er bedrifter som enten har sagt at de ikke har gjort noen diskrimineringsfunn, hatt et par varslingssaker som de har fått oppklart, null varslingssaker, er ISO 14001, ISO 9001 eller miljøfyrtårnsertifisert.
De bedriftene som er oppgitt som «middels», er f.eks. bedrifter som skriver «Vi er klar over at det eksisterer risiko for uønskede arbeidsforhold i alle verdikjeder», forteller Hilde Johanne Josefsen og Kaja Czeremuga Haugum.
