Foto: Unsplash
Grensene for angreretten flyttes stadig. Siste utvikling er angrerett for service på bil - etter at bilen har vært på service og verkstedet har gjort jobben. Er utviklingen i angreretten nå i ferd med å fjerne seg fra formålet?
Norske forbrukere har generelt gode forbrukerrettigheter. Det er viktig både for næringsliv og forbrukere. Slik unngår vi unødige konflikter og sikrer et velfungerende næringsliv. Men det er neppe i forbrukernes interesse at angreretten fjerner seg så langt bort fra formålet at den fremstår urimelig.
Forbruker kan angre seg på et kjøp uten å oppgi noen grunn. Angrerettsloven fra 2014 regulerer angreretten, og rettsutviklingen innenfor loven har stort sett vært begripelig for de fleste av oss. Den siste tiden kan det virke som man har mistet noe av formålet med loven av syne.
Hensikten med angreretten er at du skal kunne prøve skoene du har bestilt fra nettbutikken hjemme, og returnere de samme skoene til nettbutikken innen to uker dersom de ikke passer. Eller om du bare ikke synes de ser like fine ut i virkeligheten som på bildet. Du kan også angre etter at du har hatt besøk av en hissig dørselger, som har "snakket deg inn i" en avtale som du senere angrer på. Dette er rimelig og forståelig bruk av angreretten. Fellesnevneren for disse tilfellene er at varen faktisk kan leveres tilbake, eller at tjenesten du har inngått avtale om ikke er gjennomført.
Angreretten brukes nå i stadig flere tilfeller hvor det ikke er mulig med en tilbakeføring. Vi ser oftere at angreretten forsøkes brukt for tjenester som allerede er utført - og hvor kunden kanskje heller burde krevd prisavslag eller heving. Flere og flere tilbyr også ulike varianter for bestilling via nettsider eller apper. Grensene for hva som er et “fjernsalg” er ikke like klare i dag som de var da angrerettloven var ny.
Foto: NTB
En bil er en stor investering. De fleste av oss ønsker å se og prøvekjøre bilen før man kjøper. Likevel ser vi stadig saker hvor kunder ønsker å bruke angreretten, gjerne hvor deler av kontakten med selger har vært via en digital plattform.
For at man skal ha angrerett er det et vilkår at avtalen må være inngått ved en “organisert ordning for salg eller tjenesteyting”. Rettspraksis fra den tidligere angrerettloven finnes blant annet i en Høyesterettsdom (Rt-2010-1580) om salg av bil på finn.no. Høyesterett la da vekt på at finn.no ikke tilbød mulighet for direkte kontraktsinngåelse eller betaling, og kom derfor til at det ikke forelå et fjernsalg i angrerettlovens forstand.
Det som bekymrer oss, er den siste utviklingen. Vi får nå inn flere henvendelser hvor forbrukere krever å bruke angreretten etter at service på bilen er gjennomført. Dette kan gjelde store beløp dersom det er omfattende arbeid som er gjort. I en nylig tingrettssak fikk forbruker medhold i å bruke angreretten overfor et bilverksted - etter at bilen hadde vært på service, oljen skiftet og jobben var gjort. I denne konkrete saken var det riktignok noen særlige forhold, men dette fører likevel til en unødvendig usikkerhet - både hos bransjen og forbruker.
Denne utviklingen i angreretten mener vi beveger seg lenger og lenger bort fra formålet. Om utviklingen fortsetter, kan man snart se for seg at angreretten brukes etter at man har fått håret klippet, bare man har bestilt time via en app?
Kanskje er det på tide for lovgiver, både norske og europeiske, å se nærmere på denne utviklingen.
Inntil det skjer vil bransjen nå vurdere å ta inn nye formuleringer i sine vilkår for bestilling over nett.
