Takk, Trygve

7.oktober la regjeringen frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2025, denne gangen uten de store overraskelsene – eller endringene for bilbransjen. 

Aller viktigst for bransjen er de økonomiske utsiktene. Nå går vi endelig lysere tider i møte og kjøpekraften øker. Regjeringen signaliser skattelette for alle som tjener under en million kroner, renta skal ned, og vi får helårseffekten av årets lønnsoppgjør på 5,2 prosent. 

Kort oppsummert: Bunnfradraget på 500 000 kroner for mva. på elbil blir stående, og satsene engangsavgiften for person- og varebilene prisjusteres, og regjeringen ønsker ikke engangsavgift på tunge kjøretøy.   

Mva-seieren viktigst 

-At elbilmomsen ikke justeres er en stor seier for NBF og bilbransjen. Vi har vært veldig tydelige overfor regjeringen på at bunnfradraget på 500 000 måtte videreføres, og er glade for å ha blitt lyttet til, sier Krag. 

Med en elbilandel på 96,4 prosent i september og totalt 88,2 prosent nullutslipp så langt i år, er 2025-målet for alle praktiske formål nådd, mener NBF. 

Regjeringen vil redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften for diesel- og bensinbilene noe. Satsen for elbiler berøres ikke av dette forslaget, noe som vil innebære at årlig avgift for elbiler vil være en snau tusenlapp høyere enn for diesel- og bensinbiler. 

-Elbiler betaler ikke veibruksavgift på pumpa, som de andre gjør. Slik er det på ingen måte urimelig at de betaler noe mer for veibruk på denne måten, sier Krag. 

Moderat nyttekjøretøy-offensiv 

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder noen drypp for å få farten opp i overgangen til nullutslipp på nyttekjøretøy. 
 
-Vi er usikre på om dette er nok til å nå de svært ambisiøse målene i Nasjonal Transportplan om 100 pst biogass eller nullutslipp i 2030. Men det er positivt at regjeringen ser at en opptrapping er nødvendig, sier Krag. 
 
Regjeringen skriver i Grønn Bok om målrettede satsinger i transportsektoren med en styrking av Enova innenfor innsatsfordelingen på 1,7 milliarder kroner, inkludert 1,2 milliarder kroner rettet mot tungtransporten, hvor Enova støtter både nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur. 

De arbeider ikke videre med engangsavgift for tunge kjøretøy nå, men skriver at forsterkede virkemidler vil eventuelt vurderes dersom innfasingen av elektriske lastebiler går tregere enn ventet 

Samtidig åpner regjeringen ikke for bompengebetaling for tunge nullutslippskjøretøy i en periode frem til 2030, jf. Nasjonal transportplan 2025–2036, og de vi forsere utbedringen av eksisterende og etablering av nye raste- og døgnhvileplasser for å tilrettelegge for lading. 

-Nyttekjøretøymarkedet skiller seg fra personbilmarkedet på svært mange områder, og trenger skreddersøm og egne virkemidler for å få fortgang mot nullutslipp. I NBF vil vi fremover jobbe tett med våre medlemmer for å skissere hva vi mener må til for å kunne nå 2030-målet Stortinget har vedtatt. 

Lekkasjer og tidligere forpliktelser 

Fra forliket med SV om Revidert Nasjonalbudsjett før sommeren, ligger det inne en enighet om at trafikkforsikringsavgiften for lette el-varebiler skal fjernes fra nyttår. Dette leverer regjeringen ikke på, men skylder på vanskelige avgrensinger, og vil komme tilbake til Stortinget. 

-Det er uforståelig hvorfor dette skal avgrenses i det hele tatt. Ordningen burde omfatte alle elvarebiler, sier Krag. 

Regjeringen har også litt smågodt i bilgebyr-skåla. Før helgen opplyste nærings- og finansministeren at trafikant- og kjøretøyområdet får en samlet gebyrreduksjon på 11,7 millioner kroner: 

Gebyret for tilsyn med fartsskriververksteder kuttes fra 13.960 kroner i dag til 8.970 kroner, gebyret for løyveeksamen kuttes fra 1900 kroner i dag til 1140 kroner og påskiltingsgebyr kuttes fra 2000 kroner i dag til 440 kroner. 

-Dette er en god start. Riksrevisjonen har over år kritisert staten for å ha for høye gebyrsatser. Gebyrer skal ikke være en inntektskilde, men dekke kostnadene ved tjenestene.