For NBF er opplæringskontorene det viktigste verktøyet bedriftene har for å sikre utdanningen av flere fagarbeidere. I tillegg har bedriftene direkte innvirkning på opplæringskontorene gjennom eierskap eller medlemskap, i motsetning til for eksempel skoleverket og læreplaner.
I forrige runde, når lovforslaget var på høring, stod også blant annet NHO og LO i spissen for at opplæringskontorene skulle være part i lærekontrakten Sik ble det, opplæringskontoret skal riktignok ikke godkjennes som lærebedrift, men kunne ha en formell rolle.
I forskriften blir forslaget for kategorisk når det sier at enten er samarbeidsorganet (dvs. opplæringskontoret i de fleste tilfeller) godkjent som lærebedrift, eller så kan de ikke drive opplæring. Denne avgrensningen vil de fleste mene er lite praktisk hensiktsmessig – også NBF, NHO og LO. Det burde være åpenbart at opplæringskontoret skal kunne drive fornuftig tilrettelegging og gjennomføring av opplæringsoppgaver der det er hensiktsmessig.
Forslaget i forskriften om å frata opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring må legges søppelkurven.