Spørsmål og svar om streik

Kort oppsummert er svaret som følger:

- Det er ikke krav om fysisk tilstedeværelse av teknisk leder eller stedfortreder.

- Det er en forutsetning om at teknisk leder/stedfortreder skal være i stand til å ivareta sine plikter uansett hvor han måtte befinne seg.

- I streik vil vedkommende ikke være i stand til å oppfylle rollen.

- Det betyr i realiteten at virksomheten ikke lenger vil oppfylle vilkårene for å drive godkjenningspliktig arbeid/kontroller og må stenge.

- Både verkstedforskriften og pkk-forskriften gir anledning til å vurdere unntak fra kravene til teknisk leder og stedfortreder, inkludert kravet om fysisk tilstedeværelse.

- Et mulig unntak vil avhenge av hvor lang varighet det er snakk om, hvor mange avdelinger det gjelder, hvilke typer arbeid virksomheter tilbyr, hvilke prosedyrer virksomheten har for gjennomføring av arbeid, hvilken kompetanse de på «gulvet» har, for eksempel om det er noen mekanikere igjen med fagbrev e.l.

- En slik dispensasjonssøknad søknad må sendes skriftlig til Statens Vegvesen.

Under konflikten har vi vært inne på at begge parter opptrer på en måte som gjør det mulig å komme tilbake til normale forhold etter streiken. Eventuelle påståtte ulovlige/tariffstridige forhold som har oppstått i streikperioden og som bedriften ønsker å forfølge, kan fagforeningene eller NBF ta opp i etterkant av streiken med sikte på en vurdering om forholdet skal behandles organisasjonsmessig.

Når streiken er avblåst, skal alle som er berørt av streiken vende tilbake til arbeid så snart som mulig. Oppstart av arbeidet mv. kan føre til at bedriften ikke er klar til å ta imot de ansatte etter normal arbeidsplan. Bedriften må i slike tilfeller informere de ansatte om hvilken innfasing som vil bli lagt til grunn i oppstartingsfasen. Saken må eventuelt også drøftes med de tillitsvalgte.

Det ytes, naturlig nok, ikke dagpenger til personer som deltar i streik, er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder ansatte (uorganiserte) som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten ikke kan sysselsettes på rasjonell måte ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten. Dette fordi det er de organiserte på det samme tariffområdet som streiker for å få høyere lønn. Etter at partene har kommet til en løsning, vil jo også de uorganiserte på tariffområde som hovedregel få det samme fremforhandlede lønnstillegget ("ufravikelighetsprinsippet").

Det betyr at mange uorganiserte ikke vil få dagpenger. (Medlemmer i det streikende forbundet vil som regel få streikebidrag fra sin organisasjon.)

Utdrag fra folketrygdloven:

• 4-22. Bortfall ved streik og lock-out

Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder medlem som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.

NBF er uenig i HKs beskrivelse nedenfor av hva som er "streikebryteri".

NBF er av den oppfatning at ledere og overordnede arbeidsledere som ikke er tatt ut i streik også kan utføre arbeid som hører inn under deres arbeids- og ansvarsområde. Dette er basert på synspunktet om at de underordnede utfører oppgaver som er delegert fra sine overordnede. Det forutsettes at lederen har et reelt lederansvar for oppgavene vedkommende eventuelt skal overta.

Konklusjon NBF: Aktuelle linjeledere kan utføre aktuelle operative arbeidsoppgaver i egen avdeling.

Uansett – og et råd fra NBF – her må ledelsen også være varsomme. Juridiske konsekvenser er en ting, den moralske siden et annet forhold. Kan være fornuftig å ikke sette problemstillingene på spissen for å unngå eskalering av situasjonen i virksomheten. Partene skal tross alt ha et så godt samarbeid som mulig etter streiken.

Handel og Kontors uttak Standardoverenskomsten

Legger til grunn følgende faktum: Tre ledere organisert i HK som alle har et linjelederansvar. Alle tre er i en "utvidet ledergruppe". I tillegg har to av disse et ytterligere ansvar ("kritisk kompetanse fo betjening av forsvaret som kunde"). Saken er diskutert med NHOs forhandlingsledelse og landsforeningenes forhandlingsledelse i dag.

Konklusjon NBF: De tre lederne faller utenfor Standardoverenskomstens omfangsbestemmelse.

Arbeidsuførhet som inntrer etter at streik eller lockout er iverksatt, gir ikke rett til sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.

Er arbeidstaker fortsatt arbeidsufør når arbeidsstansen er over, har vedkommende rett til sykepenger fra og med den dagen arbeidet blir gjenopptatt, forutsatt at han oppfyller de øvrige vilkårene for rett til sykepenger.

Lovteksten i folketrygdloven:

 8-31. Sykepenger under streik og lockout

Til en arbeidstaker som er erklært arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout, ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen, men gjenoppstår når arbeidsstansen er slutt. Når arbeidsgiverperioden blir beregnet, ses det bort fra det tidsrommet trygden har ytt sykepenger.

For arbeidsuførhet som oppstår etter at en arbeidsstans er satt i verk på grunn av streik eller lockout, ytes det ikke sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.

Når arbeidsstansen er over, ytes det sykepenger fra og med den dag arbeidstakeren kunne ha gjenopptatt arbeidet dersom han eller hun hadde vært arbeidsfør. Arbeidsforholdets varighet før arbeidsstansen regnes med ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 8-2 og 8-18 om opptjeningstid. Sykepenger ytes etter sykepengegrunnlaget før arbeidsstansen. Arbeidsgiveren plikter å yte sykepenger etter §§ 8-18 og 8-19. Deretter yter trygden sykepenger, se § 8-17.

Syk før arbeidsstansen
Arbeidstaker som ble sykmeldt før arbeidsstansen ble iverksatt på grunn av streik eller lockout, får sykepenger fra NAV under arbeidsstansen. 

Arbeidsgivers plikt til å yte sykepenger faller bort under arbeidsstansen. Plikten gjenoppstår når arbeidsstansen opphører. Ved beregning av arbeidsgiverperioden ses det bort fra tidsrommet NAV har ytt sykepenger.

Lovteksten i folketrygdloven:

 8-31. Sykepenger under streik og lockout

Til en arbeidstaker som er erklært arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout, ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen, men gjenoppstår når arbeidsstansen er slutt. Når arbeidsgiverperioden blir beregnet, ses det bort fra det tidsrommet trygden har ytt sykepenger.

For arbeidsuførhet som oppstår etter at en arbeidsstans er satt i verk på grunn av streik eller lockout, ytes det ikke sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.

Når arbeidsstansen er over, ytes det sykepenger fra og med den dag arbeidstakeren kunne ha gjenopptatt arbeidet dersom han eller hun hadde vært arbeidsfør. Arbeidsforholdets varighet før arbeidsstansen regnes med ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 8-2 og 8-18 om opptjeningstid. Sykepenger ytes etter sykepengegrunnlaget før arbeidsstansen. Arbeidsgiveren plikter å yte sykepenger etter §§ 8-18 og 8-19. Deretter yter trygden sykepenger, se § 8-17.

Svaret er ja. Dette bekrefter også NHO på sine sider. 

Ved en tariffrevisjon kan bedriften før streiken er blitt en realitet gå ut med betinget permitteringsvarsel. Det innebærer at bedriften allerede ved forhandlingsbruddet kan innkalle de tillitsvalgte for å drøfte muligheten for permittering, sette opp protokoll og orientere de ansatte. 

Les info fra NHOs spørsmål og svar-side her > 

NBF er enig med dere. Det kan ikke være slik at stedfortredende teknisk leder i denne sammenheng ikke kan ivareta rollen og arbeidsoppgavene til teknisk leder. Det er å strekke dette for langt fra Fellesforbundet lokale avdeling.

Relevant spørsmål. Kanskje tatt ut fordi vedkommende er litt mer produktiv enn "uproduktiv"?  Mer enn 50 % produktiv betyr inn på tariffområdet Biloverenskomsten, og at ledelsen nok ikke kan be/pålegge ham/henne å jobbe som 100 % administrativ. Men hvis ca. 50/50 (kan neppe måles) med variasjon i arbeidsoppgavene vil det kunne forsvares at han/hun for en kort periode under streiken jobber litt mer administrativt. Men, uansett nok ikke 100 % administrativt. Så litt usikkert dette punktet.

Hender det at vedkommende, som en del av sine ordinære arbeidsoppgaver, utfører arbeid innenfor de streikendes arbeidsområde ? Hvis ja, er NBF av den oppfatning at vedkommende vil kunne uføre arbeid innenfor de aktuelle områdene. Hvis ikke – kort vei til å definere et arbeid fra vedkommende som "streikebryteri".

Ja, NBF mener at disse kan brukes til den type arbeidsoppgaver innenfor "normal" styringsrett fra bedriften.

Kundemottakergruppen er ikke omfattet av Biloverenskomsten. Selv om kundemottakere kan være organisert i Fellesforbundet skal de ikke tas ut i streik

Si dette til de tillitsvalgte! Kundemottakere, garantimedarbeidere som har et medlemskap i Fellesforbundet er ikke å anse som produktiv arbeidskraft, men er såkalte funksjonærer. Den type arbeidskraft er dekket opp av andre tariffavtaler (FLT, Negotia, Parat)

Muligens dersom behovet er innenfor det "normale". Men, dette er vanskelig å få til.

Nei – da blir det brudd på streikereglene.

Spørsmålet blir – hvem er ansvarlig for innkjøp? Dersom en av de som er tatt ut i streik på delelageret har innkjøpsansvaret vil ikke dette kunne overlates til en ikke-streikende.

Dette vil mest sannsynlig  være "streikebryteri" dersom Person 1 brukes til bestilling av deler. Dog – hvis Person 1 av og til gjør dette som en del av arbeidsoppgavene vil dette kunne være aktuelt for enkelte av delebestillingene.

Dette er ikke greit etter NBFs vurdering!

Når den type "stunt" forstyrrer virksomheten må dette kunne påpekes. Det er altså ikke ok. Saken er også tatt opp med NHOs forhandlingsledelse. 

NBF forstår deg slik at Fellesforbundet også har varslet streikeuttak av organiserte kundemottakere.

NBF understreker at tariffområdet Biloverenskomsten dekker opp de ansatte innenfor verkstedsektoren – dvs. gruppene bilmekanikere, bilskadereparatører, overflatebehandlere, delelagerpersonell samt bilklargjørere. Eventuelle andre organiserte i Fellesforbundet i virksomhetene - kunderådgivere/-mottakere eller garantimedarbeidere skal ikke være med i streikeuttaket. Disse ansatte kan ha vært dekket opp av Biloverenskomsten i for eksempel en tidligere stilling som mekaniker i selskapet før de har fått nye stillinger som såkalte funksjonærer ("uproduktiv" arbeidskraft). Den type stillinger i en bilbedrift faller utenfor Biloverenskomstens tariffområde.

Det at de har valgt å opprettholde medlemskapet i Fellesforbundet gir dem derfor ingen rett til å bli omfattet av et streikeuttak.

Og – disse omtalte organiserte må gjerne være "solidariske" med de streikende. De kan ikke for egen del si at de går ut i streik for å gi støtte til sine streikende kolleger innenfor de tariffområdene som evt. blir tatt ut i streik. Noe helt annet er en opptrapping av streiken – enten innenfor de enkelte tariffområdene, eller som en ren sympatistreik.

NBF vil – om nødvendig – følge opp saken med Fellesforbundet sentralt dersom lokal avdeling av Fellesforbundet skulle være uenig i vår vurdering.

Saken er tatt opp også med NHO.