Nøkkeltall om bilbransjen

NBF (Norges Bilbransjeforbund) er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere, personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2023 var det registrert 689.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 15,1% i forhold til utgangen av 2022. Elektriske biler utgjør 24,2 % av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 5,8 % av varebilparken. Tilsvarende for buss er 9,2 %. For lastebilsegmentet er el-andelen 1,7 % av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

Antall førstegangsregistrerte nye personbiler endte på 126.953 i 2023. Dette er 27% bak 2022, eller drøyt 47.000 færre enheter. Elbilandelen ble 82,4%. Varebil, lastebil og busser hadde en økning i forhold til 2022. 

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff". i 2023 ble andelen over 82,4%.

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Andelen utgjør ca 16% av personbilene.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer omlag 45 milliarder kilometer i 2022. Personbilene stod for over 35 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020, og økt videre. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare.

Flere velger yrkesfag og teknologifag, men for bilfagene er trenden ned. Over 3.000 flere velger yrkesfag, og 1.400 flere velger teknologifag. Dessverre går bilfagene litt ned. Bilbransjen taper mot industrien.

For 2024 er bilskade, lakk og karosseri stabilt, fra 206 søkere til 202. Til kjøretøy er det 79 færre søkere, fra 1.245 til 1.166. Men nedgangen er relativt stor sammenlignet med 2022, da søkte 1.407 kjøretøy og 251 bilskade, lakk og karosseri.

Bilfagene taper mot industrifagene. Yrkesfag og teknologifag går opp, både i år og i fjor. Det burde tilrettelegge for høyere søkertall også i bilfagene. Men ungdommen velger industrien. Både kjemiprosess- og laboratoriefag, industriteknologi og brønnteknikk er blant fagene som har økning.

Nedgangen er forhåpentligvis ikke dramatisk. Tallene representerer ungdommenes første valg, og med den totale økningen i søkere bør det eksistere kvalifiserte som kommer inn på bilfagene som andre valg.

Men, søkertall to siste år er et varsku. Rekrutteringsaktivitetene i bilfag har trolig aldri vært høyere. NBF satser det lille vi har gjennom roadshow og bidrag til lokale aktiviteter. Mange plasser er det godt driv lokalt. Men det monner åpenbart ikke nok.

NBF vil undersøke nærmere hvorfor andre fag er mer attraktive.

Lærlingeinntaket nesten på rekordnivå i 2023

1.279 lærekontrakter ble skrevet i 2023, én mindre enn i 2022. Det er et godt utgangspunkt for å få flest mulig fagarbeidere. Litt opp og ned på de ulike fagene, men totalen er god.

Samtidig er det potensial. Bare på tunge kjøretøy tas det inne en høyere andel kvalifiserte søkere enn snittet for alle teknologi- og industrifagene.

Uansett er det gledelig at trenden med å ta inn flere lærlinger fortsetter. Det er ikke mange år siden bransjen på lette kjøretøy for eksempel tok inn under 70 prosent av de kvalifiserte søkerne. Da kastet man trolig bort mange flinke fagarbeidere.

Spesielt positivt er økningen i antall lærekontrakter på lastebil, tunge kjøretøy, fra 180 i 2021 til 206 i 2023.

Samtidig vet vi at søkertallene ikke har hatt en positiv utvikling siste år, men det er godt å se at bilbransjen klarer å "utnytte ressursene" bedre ved å likevel øke antall lærlinger.

Løpende lærekontrakter

Tallene i tabellen under viser løpende kontrakter for siste tre år. I tallgrunnlaget ligger løpende kontrakter for alle aldersgrupper, alle kjønn, alle sektorer i hele landet.

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. I 2022 steg imidlertid tallene igjen i forhold til tidligere trend i perioden, men vi ser også her en oppgang i 2022. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om nesten 1,1 millioner bilskader i fjor, totalt til en verdi på 22 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Litt om skadetallene for 2023

I 2023 begynte og sluttet med krevende kjøreforhold. Det var mye glatt føre og skiftende føreforhold. Antall bilskader i Norge økte med 8,1 % i 2023 i forhold til året før. Dette kostet over 22 milliarder kroner, og representerer en økning på 19,2 % fra foregående år. I gjennomsnitt var det 2.985 skader med ulike motorvogner hver dag i 2023.

2023 er andre året på rad hvor skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2023 utgjorde 20.241 kroner. 

997.217 av de 1.089.352 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn.  Antall skader økte med 8 % fra 2022.

Skadefrekvensen på person-/varebil, definert som antall skader i forhold til antall forsikrede biler, økte med over 2 prosentpoeng fra 2022, og ble 31 %. Erstatningene på person-/varebil endte på 18,1 milliarder kroner i 2023. Dette representerer en økning på 18,3 % fra 2022.

Den største skadetypen i 2023 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Andelen er ganske lik som i 2022. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye elleve milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir svært omfattende.

Etter fjerde kvartal i 2023 ser vi at det er en betydelig økning i antall bilskader i forhold til forrige år. Det samme gjelder utbetalinger fra forsikringsselskapene. Antall skader har økt med 8,1 % for alle typer motorvogner. Anslaget på utbetalinger fra forsikringsselskapene utgjør 22 milliarder kroner etter fire kvartaler i 2023. Dette er 19,2 % opp fra 2022.

Skadetall etter tredje kvartal i 2024

To ord kan oppsummere skadebildet for motorkjøretøy så langt i 2024: Krevende kjøreforhold og økte kostnader.

Vi ser en kraftig økning i utbetaling til bilskader. Tallene fra Finans Norge viser at en gjennomsnittlig skade har blitt mye dyrere. Tallene viser at aldri før har forsikringsselskapene registrert flere bilskader enn i år. 

Så langt tyder alt på at 2024 blir et rekordår innen bilskader. Det blir ny rekord i antall bilbranner, tyveri av bil, tyveri fra bil, antall glass-skader, antall redningsoppdrag, førerulykker, vognskader og ansvarsdekninger.

For personbiler og lette varebiler under 3,5 tonn vil vi trolig passere 1,1 millioner innmeldte skader for året. Om trenden fortsetter, vil skadeutbetalingene til denne bilgruppen overstige 21 milliarder kroner for året. 

Antall forsikrede personbiler ved utgangen av tredje kvartal utgjør 2.877.321 enheter. Antallet forsikrede personbiler har økt med noen få tusen de siste årene. Samtidig har antall bilskader økt med over 20 prosent. Stadig større og mer avanserte biler kombinert med høyere delepriser gjør at flere og flere velger å benytte forsikringen sammenlignet med tidligere.

Ser vi på erstatning etter skadetype, er det helt klart vognskade (kasko) som står for den største andelen. For motorvogner i alt, er anslått erstatning for 2024 26,2 milliarder kroner, som for øvrig er en økning på 17,4 % fra 2023. Kaskoskader utgjør mer enn 12, 5 milliarder kroner som anslag for 2024.

Prosentvis er det erstatning etter tyveri fra kjøretøy som har økt mest fra i fjor.

Om statistikken

Tallene er utarbeidet av Finans Norge. I rapporten for 1., 2. og 3. kvartal gis det en framskriving av antall skader og anslått erstatning for inneværende skadeår. Alle slike tall fremkommer i kolonnen for inneværende år. Hittil i år-tallene er faktiske tall. 

Framskrivingen gir bare uttrykk for hva årsresultatet blir om den gjenværende del av året utvikler seg på samme måte som de to foregående skadeår, gitt volumet for antall skader og anslått erstatning hittil i år. Framskrivingen blir derfor særlig sårbar hvis det er meldt storskader tidlig i året, eller ved andre spesielle hendelser som medfører uvanlige forsikringsår. 

De anslåtte erstatningene tar høyde for skader som er inntruffet, men som ennå ikke er meldt selskapene. Videre er det usikkerhet i hva de skadesakene som ikke er ferdig oppgjort vil koste. Tidligere skadehistorikk m.m. brukes for å gjøre denne usikkerheten så liten som mulig, men spesielt for ”langhalet” forretning vil erstatningsanslagene variere over tid.

Næringslivets økonomibarometer for 4. kvartal 2024

Oppsummert: Det er mer optimisme i bilbransjen. I denne målingen ser vi økte forventninger på nesten alle områder. Sterk økning i vurderingene rundt markedssituasjon og fremtidsutsikter blant NBF-medlemmene som har besvart. Også høyere forventning rundt driftsresultat, salgspriser og investeringer. 

Stadig færre vil permittere, og færre vil gjennomføre oppsigelser. Noen flere vil nedbemanne ved naturlig avgang.

179 bedrifter blant NBFs medlemmer svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal i 2024. Dette er seks flere enn ved målingen forrige kvartal. 

Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 30. oktober – 5. november 2024. Daglig leder i medlemsbedriftene mottar undersøkelsen. 

Undersøkelsen viser at det er gjennomgående høyere forventninger fremover sammenlignet med forrige måling. 

Noen hovedfunn fra undersøkelsen

·         Flere er positive rundt nåsituasjonen

·         Flere er positive rundt utsiktene fremover

·         Høyere tro på utsiktene fremover enn på vurdering av nåsituasjonen

·         Høyere forventninger til økt driftsresultat, salgspriser og investeringer i forhold til forrige kvartal

·         Andelen som vil gjennomføre permitteringer og oppsigelser er lav og fallende

·         De som vurderer justeringer i arbeidsstokken, vurderer nedbemanninger ved naturlig avgang

 Våre medlemmer opplever fortsatt at dagens marked er krevende, men ser nå vesentlig lysere på utsiktene fremover. Markedsutsiktene er nok påvirket av forventningene om rentenedgang fremover. Vi kan også se effekten av et godt lønnsoppgjør. Denne medlemsundersøkelsen sammenfaller med andre signaler, som peker i samme retning.

Bedriftene vurderer fortsatt markedssituasjonen som krevende. Det er flere pessimister enn optimister. Men pilene peker oppover i forhold til forrige kvartalsmåling. Videre styrkes optimismen rundt markedsutsiktene kommende seks måneder markant. Her er det langt flere optimister enn pessimister. Begge indikatorer hadde en økning i fjerde kvartal. Det er færre som forventer svekkelse, men samtidig færre som venter bedring. Andelen som venter uendre forhold stiger fra forrige måling.

Det ser lysere ut rundt forventningene fremover. Særlig for driftsresultatet, men også for øvrige indikatorer som salgspriser og investeringer er det økning i forventinger. Når det gjelder sysselsetting, er vurderingene omtrent på samme nivå som ved forrige kvartalsmåling.  

Med piler som peker oppover og en nettobalanse som er noe mer positiv enn tidligere målinger, kan det tyde på at vi er på rett vei. Vurderingene er at vi fortsatt er i dalbunnen, men kanskje på vei mot en forsiktig bedring. Men det er noe pessimisme rundt noen av indikatorene. 

De positive tallene viser ikke at det er gode tider i bilbransjen. Men kanskje at bunnen er nådd i personbilmarkedet og at vi er på vei oppover. 

Bilbransjen har vært kraftig rammet av dyrtid og høye renter på nybil. Fra rekordår til bunnår på rekordtid. Samtidig har bruktbil og servicemarked vært bra. Oppturen som temperaturmålingen til NBF viser, er trolig grunnet en noe økt økonomisk optimisme hos folk. 

For den generelle markedssituasjonen viser svarene at det fortsatt er krevende tider. Det er imidlertid en bedring i vurderingene fra respondentene i forhold til forrige kvartalstall når vi ser på differansen mellom positiv og negativ markedsvurdering. Andelen som vurderer situasjonen som god utgjør 12 % mot 9 % ved forrige måling. Samtidig er det en noe lavere andel som melder om dårlig markedssituasjon i denne målingen sammenlignet med forrige. Andelen utgjør 31 % mot 32 % forrige kvartal. Videre er det 57 % som vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende. Andelen utgjorde 58 % ved forrige måling.  Nettobalansen god minus dårlig utgjør -18 %, mot -23 % i forrige kvartal.

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene generelt for de neste seks månedene, har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene vist en jevn nedadgående trend de seneste kvartalene fra 2021, hvor en stadig lavere andel har meldt om bedring/økning. Det var et forsiktig taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderte situasjonen som krevende. Med unntak av fjerde kvartal 2023 er trenden i hovedsak videreført i påfølgende kvartaler, med en noe høyere andel som venter bedring og en lavere andel som venter forverring. For fjerde kvartal i år er det en markant forbedring sammenlignet med forrige kvartal, og det er netto optimisme å spore i målingene. 

For fjerde kvartal 2024 melder hele 29 % av respondentene om en bedring i fremtidsutsiktene. Tilsvarende var 13 % ved forrige måling. 12 % forventer en forverring eller nedgang i markedsutsiktene, mot 17 % forrige kvartal. Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 59 %, mot 70 % ved forrige måling. 

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en styrket tendens fra foregående kvartalsmåling både for markedssituasjonen og markedsutsiktene. For markedsutsiktene er bedringen markant, og er nå netto positiv. Det vil si at det er flere optimister enn pessimister. Respondentene er fortsatt pessimistiske rundt markedssituasjonen. Fremtidsutsiktene er høyere enn vurderingen av nåsituasjonen, målt som netto positiv. 

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene, sett bort fra normale sesongvariasjoner. NBF-medlemmene som har svart gir uttrykk for mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger til disse områdene.

6 % forventer en bedring/økning i salgsprisene. 22 % venter økning i driftsresultatet, mens 5 % forventer økning i investeringer neste seks måneder. Alle indikatorene har imidlertid netto positiv som ligger under nullpunktet, altså er det høyere grad av negativitet enn positivitet rundt vurderingene, men det er bedring på alle områder i forhold til forrige kvartalsmåling.

Sysselsettingsutsiktene i form av antall ansatte er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Utsiktene rundt sysselsetting, målt som differanse mellom positive og negative forventninger, hadde en bratt stigning i forrige målinger, hvor kurven har pekt opp i de to siste kvartalene. Netto positiv er i denne målingen er helt lik som forrige kvartalsmåling. 10 % vurderer en økning i antall ansatte, mens 13 % vurderer en forverring. Hele 77 % vurderer uendret antall ansatte. Nettobalansen er -3 %, tilsvarende som forrige kvartal.

Når det gjelder nedbemanning og arbeidskraftsbehov er det en lavere andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 7 % svarer at de vurderer å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. 9 % svarte ja på dette spørsmålet forrige måling. Det er en lavere andel (1 % vs. 3 %) som ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. 36 % av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang. Dette er en økning fra forrige måling med tre prosentpoeng.

Forhold som er til hinder for ekspansjon og nye investeringer

Bedriftene ble også spurt om ekspansjonsplaner og investeringer. Her er vurderingene uendret fra forrige måling. For enkelte indikatorer vurderes utfordringene som vesentlig større enn andre områder. 

Det er manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft som klart vurderes som det største forholdet til hinder for ekspansjon og nye investeringer i bedriften. Andelen vurderer dette som en stor utfordring utgjør 60 %. Dernest følger økte innkjøpspriser og lite forutsigbare rammebetingelser. Synkende omsetning/ordretilgang vurderes også som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer.  

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. 

Som figuren viser, er det nå en stigende tendens for vurderingen av markedssituasjonen. Det er også stigende tendens for markedsutsiktene. 

Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Det er høyere optimisme og stigende trendkurve på alle indikatorene. Men alle indikatorene ligger under nullpunktet, så det er fortsatt pessimisme.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i fjerde kvartal fra 2020 til 2024, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring utgjør 13 %. Samtidig utgjør andelen som forventer en bedring eller økning 10 %, som er ned to prosentpoeng fra forrige måling.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer manglende tilgang til kvalifisert arbeidskraft som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Økte innkjøpspriser blir pekt på som den nest største utfordringen. Videre følger manglende lite forutsigbare rammebetingelser. Synkende omsetning/ordretilgang anses nå som det fjerde viktigste hinder for ekspansjon og nyinvesteringer.

Spørsmålene vi stilte er: 

• Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
• Sett bort fra normale sesongvariasjoner, hvordan vurderes utsiktene for de neste 6 månedene når det gjelder:
  • Markedsutsiktene generelt
  • Salgsprisene
  • Driftsresultatet
  • Investeringer
  • Antall ansatte
• I hvilken grad er disse forholdene til hinder for ekspansjon/nye investeringer i din bedrift?
  • Reduserte salgspriser
  • Synkende omsetning/ordreinngang
  • Svak kostnadsmessig konkurranseevne
  • Manglende tilgang på kreditt og finansiering
  • Manglende ressurser til omstilling
  • Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft
  • Lite forutsigbare rammebetingelser
  • Økte innkjøpspriser
• Vil bedriften de neste måneder gjennomføre
  • Oppsigelser
  • Permitteringer
  • Nedbemanning ved naturlig avgang
• Hvor stor andel av omsetningen ved din bedrift går til eksport?
• Hvor stor andel av omsetningen er relatert mot selskaper innen utvinning av olje og gass?

NHOs medlemsundersøkelse for januar 2025: Svekket markedssituasjon og bedring i fremtidsutsikter

NHOs medlemsundersøkelse i januar viser svak nedgang i nåsituasjon og tilsvarende bedring i markedsutsiktene i forhold til forrige undersøkelse.

NHOs første medlemsundersøkelse i år ble tatt opp i perioden 2. – 7. januar. Totalt fikk vi inn 128 svar fra NBFs medlemmer i undersøkelsen. Det er 7 flere respondenter som besvarte sammenlignet med forrige måneds medlemsundersøkelse. 

Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse, og tallene er ikke sesongjusterte. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig av hvilken bransjegren den representerer, også innenfor bilbransjen.

Hovedresultatene oppsummert blant NBF-medlemmer som har besvart:

• Nåsituasjonen er litt ned. 20 % sier den er god og 16 % svarer at den er dårlig. Netto 3,1 % (avrundet). Dette er ett prosentpoeng ned fra desember. Da svarte 25 % god og 21 % dårlig, med netto 4 %.

• Fremtidsutsiktene er tilsvarende opp. I januar venter 16 % bedring neste seks måneder og 19 % ser for seg en forverring eller nedgang. Netto -3,1 % (avrundet). I desember ventet 17 % bedring og 21 % forverring, med netto -4 %.

• Nåsituasjonen vurderes som bedre enn fremtidsutsiktene. 
  
  

• For nåsituasjonen/markedssituasjonen er det større andel optimister enn pessimister. Tilsvarende er det flere pessimister enn optimister rundt markedsutsiktene.

Det er ingen store endringer fra desember. Bedringen i markedsutsiktene veies opp av nedgangen rundt markedssituasjonen. Det er fortsatt avmålthet som preger undersøkelsene, men vurderingene rundt markedsutsiktene er mer positive enn forrige måned. For markedssituasjonen ligger indeksen på +3. Vi ser en oppgang rundt fremtidsutsiktene fra forrige måling, men nettoen ligger fortatt under nullpunktet. Begge indikatorer ligger rett over eller rett under nullpunktet, det vil si at det er ujevn fordeling mellom optimister og pessimister. 

Vi stilte også følgende spørsmål: 

-Hvordan tror du at 2025 vil bli for din virksomhet, sammenliknet med året som har gått?

Her svarte de 129 NBF-medlemmene som følger:

•    Bedre: 29 %
•    Uendret: 47 %
•    Dårligere: 22 %
•    Vet ikke: 2 %

Det ser dermed ut som om det er større tro på 2025 som helhet enn for de nærmeste seks måneder.

Når det gjelder alle næringer (inkludert svar fra NBF-medlemmer) i NHO, ser vi følgende hovedbilde/resultater: 

-          30 % tror 2025 blir bedre enn 2024, 20 % verre, og 50 % omtrent som fjoråret. Det vil si en overvekt av optimister på 10 %. Flest optimister er det i Abelia, NHO Reiseliv og Norsk Industri, færrest i Byggenæringen og NHO Geneo. Regionalt er optimismen størst i Oslo, og svakest i Buskerud.

-          De faste månedlige tallene gir om lag det samme bildet. Her venter 19 % forverring de neste seks månedene, og bare 16 % bedring, det vil si netto -2 %, mot -7 % i desember. At optimismen er større for året som helhet enn for de nærmeste seks månedene kan speile at virkningene av de ventede rentekuttene først vil melde seg utover i året.

-          Også nåsituasjonen er bedret siden desember: 25 % svarer at den er god, 19 % dårlig, det vil si netto 6 %, mot 2 % i desember. Men dette er altså fortsatt lave tall, og bedringen er i høyeste grad moderat.

•          Regionalt står det best til i Rogaland, Troms og Finnmark, og svakest i Østfold, Agder, Vestfold og Telemark.

Tilleggsspørsmål i januar

Vi har denne gang også gjentatt spørsmål vi sist gjorde i november 2023 om grønne investeringer, her definert som investeringer i produksjon av fornybar energi, CO2-utslippsreduksjoner, lavkarbonteknologi, ENØK-tiltak eller sirkulære verdikjeder/andre miljøtiltak. I NHO-bedriftene er om lag en femdel (21 %) av investeringene grønne, definert på denne måten.

Andelen er bemerkelsesverdig stabil, på 21 % både i 2023, 2024 og (forventet for) 2025. Men der noen bransjer øker andelen grønne investeringer, som logistikk og transport og helse (NHO Geneo), så reduserer andre, som mediebedriftene (MBL) og NHO Transport. Sistnevnte favner busstransport, og her kan nedgangen avspeile at en overgang til utslippsfritt materiell i en viss grad allerede har skjedd.

Hva svarer NBF-medlemmene som har deltatt i undersøkelsen om grønne investeringer

1. Hvor stor andel av din bedrifts investeringer i 2024 var "grønne investeringer", dvs. i produksjon av fornybar energi, CO2-utslippsreduksjoner, lavkarbonteknologi, ENØK-tiltak eller sirkulære verdikjeder/andre miljøtiltak?                                                                            

Svar: For 83 % er dette ikke et tema, da de ikke har slike investeringer. 12 % svarer 20 % eller mindre, mens 5 % svarer mer enn 20 %.

2. Av de som har investeringer inneværende år, svarer 37 % at de bruker 20 % eller mindre og 17 % at de bruker mer enn 20 % på spørsmålet om hvor stor andel av din bedrifts investeringer i 2024 var "grønne investeringer", dvs. i produksjon av fornybar energi, CO2-utslippsreduksjoner, lavkarbonteknologi, ENØK-tiltak eller sirkulære verdikjeder/andre miljøtiltak.

3. På spørsmål om hvor stor andel av din bedrifts planlagte investeringer neste år er "grønne investeringer", som produksjon av fornybar energi, CO2-utslippsreduksjoner, lavkarbonteknologi, ENØK-tiltak eller sirkulære verdikjeder/andre miljøtiltak, svarte 9 % at de ikke planlegger for 20 % eller mindre mens 5 % svarte mer enn 20 %. 86 % har ingen planer om slike investeringer.

4. Av de som skal investere neste år, svarte 36 % at de skal bruke 20 % eller mindre og 18 % mer enn 20 % på spørsmålet om hvor stor andel av din bedrifts planlagte investeringer neste år er "grønne investeringer", som produksjon av fornybar energi, CO2-utslippsreduksjoner, lavkarbonteknologi, ENØK-tiltak eller sirkulære verdikjeder/andre miljøtiltak.

5. Siste spørsmål var om hva bedriftene anser som sentrale barrierer for investeringer i klima- og miljøteknologi.

·         Investeringene er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme: 47 %

·         Usikker på teknologivalg: 10 %

·         Mangel på kompetanse: 5 %

·         Det finnes ikke aktuelle teknologivalg: 8 %

·         Manglende tilgang på innsatsfaktorer/utstyr: 5 %

·         Annet: 1 %

·         Ingen /Ikke aktuelt: 29 %

·         Vet ikke: 9 %                                    

Det er verd å merke seg at undersøkelser som denne er beheftet med usikkerhet. Ikke alle medlemsbedriftene svarer, og det kan være ulike bedrifter som svarer fra gang til gang. Tallene er heller ikke sesongjusterte. Men over tid samsvarer undersøkelsen godt med andre indikatorer for den økonomiske utviklingen. Tendensen i tallene er derfor viktigere enn små endringer fra måned til måned. Og både for nåsituasjon og fremtidsutsikter er tendensen nokså klar. 

Vi spør ikke bedriftene om hvorfor de er mindre pessimistiske. Men vi har noen hypoteser. Ett forhold er at både norsk og internasjonal økonomi har vist seg relativt robust i møte med de mange sjokkene (økte kostnader, økte renter, og mer uro/usikkerhet) som har truffet oss de siste årene. Aktiviteten har holdt seg bedre oppe enn man kunne frykte. Det andre er at det meste nå tyder på at prisstigningen og rentene har toppet ut, både ute og hjemme. Selv om de første rentekuttene foreløpig har uteblitt, og mange steder kan drøye, synes risikoen for enda høyere lånekostnader redusert. Det gjør det lettere å ta investeringsbeslutninger, enten det er boligkjøp eller kapasitetsutvidelser i bedriftene. Den siste tids børsuro kan imidlertid påvirke vurderingene negativt.

Spørsmålene vi stilte var:

•    Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
•    Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?

Informasjon om NHOs medlemsundersøkelse

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt.

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

Undersøkelsene har vanligvis mellom 100 og 200 svar fra NBFs medlemmer.