Nøkkeltall om bilbransjen

NBF (Norges Bilbransjeforbund) er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere, personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2023 var det registrert 689.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 15,1% i forhold til utgangen av 2022. Elektriske biler utgjør 24,2 % av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 5,8 % av varebilparken. Tilsvarende for buss er 9,2 %. For lastebilsegmentet er el-andelen 1,7 % av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

Antall førstegangsregistrerte nye personbiler endte på 126.953 i 2023. Dette er 27% bak 2022, eller drøyt 47.000 færre enheter. Elbilandelen ble 82,4%. Varebil, lastebil og busser hadde en økning i forhold til 2022. 

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff". i 2023 ble andelen over 82,4%.

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Andelen utgjør ca 16% av personbilene.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer omlag 45 milliarder kilometer i 2022. Personbilene stod for over 35 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020, og økt videre. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare.

Flere velger yrkesfag og teknologifag, men for bilfagene er trenden ned. Over 3.000 flere velger yrkesfag, og 1.400 flere velger teknologifag. Dessverre går bilfagene litt ned. Bilbransjen taper mot industrien.

For 2024 er bilskade, lakk og karosseri stabilt, fra 206 søkere til 202. Til kjøretøy er det 79 færre søkere, fra 1.245 til 1.166. Men nedgangen er relativt stor sammenlignet med 2022, da søkte 1.407 kjøretøy og 251 bilskade, lakk og karosseri.

Bilfagene taper mot industrifagene. Yrkesfag og teknologifag går opp, både i år og i fjor. Det burde tilrettelegge for høyere søkertall også i bilfagene. Men ungdommen velger industrien. Både kjemiprosess- og laboratoriefag, industriteknologi og brønnteknikk er blant fagene som har økning.

Nedgangen er forhåpentligvis ikke dramatisk. Tallene representerer ungdommenes første valg, og med den totale økningen i søkere bør det eksistere kvalifiserte som kommer inn på bilfagene som andre valg.

Men, søkertall to siste år er et varsku. Rekrutteringsaktivitetene i bilfag har trolig aldri vært høyere. NBF satser det lille vi har gjennom roadshow og bidrag til lokale aktiviteter. Mange plasser er det godt driv lokalt. Men det monner åpenbart ikke nok.

NBF vil undersøke nærmere hvorfor andre fag er mer attraktive.

Lærlingeinntaket nesten på rekordnivå i 2023

1.279 lærekontrakter ble skrevet i 2023, én mindre enn i 2022. Det er et godt utgangspunkt for å få flest mulig fagarbeidere. Litt opp og ned på de ulike fagene, men totalen er god.

Samtidig er det potensial. Bare på tunge kjøretøy tas det inne en høyere andel kvalifiserte søkere enn snittet for alle teknologi- og industrifagene.

Uansett er det gledelig at trenden med å ta inn flere lærlinger fortsetter. Det er ikke mange år siden bransjen på lette kjøretøy for eksempel tok inn under 70 prosent av de kvalifiserte søkerne. Da kastet man trolig bort mange flinke fagarbeidere.

Spesielt positivt er økningen i antall lærekontrakter på lastebil, tunge kjøretøy, fra 180 i 2021 til 206 i 2023.

Samtidig vet vi at søkertallene ikke har hatt en positiv utvikling siste år, men det er godt å se at bilbransjen klarer å "utnytte ressursene" bedre ved å likevel øke antall lærlinger.

Løpende lærekontrakter

Tallene i tabellen under viser løpende kontrakter for siste tre år. I tallgrunnlaget ligger løpende kontrakter for alle aldersgrupper, alle kjønn, alle sektorer i hele landet.

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. I 2022 steg imidlertid tallene igjen i forhold til tidligere trend i perioden, men vi ser også her en oppgang i 2022. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere, så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om nesten 1,1 millioner bilskader i fjor, totalt til en verdi på 22 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Litt om skadetallene for 2023

I 2023 begynte og sluttet med krevende kjøreforhold. Det var mye glatt føre og skiftende føreforhold. Antall bilskader i Norge økte med 8,1 % i 2023 i forhold til året før. Dette kostet over 22 milliarder kroner, og representerer en økning på 19,2 % fra foregående år. I gjennomsnitt var det 2.985 skader med ulike motorvogner hver dag i 2023.

2023 er andre året på rad hvor skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2023 utgjorde 20.241 kroner. 

997.217 av de 1.089.352 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn.  Antall skader økte med 8 % fra 2022.

Skadefrekvensen på person-/varebil, definert som antall skader i forhold til antall forsikrede biler, økte med over 2 prosentpoeng fra 2022, og ble 31 %. Erstatningene på person-/varebil endte på 18,1 milliarder kroner i 2023. Dette representerer en økning på 18,3 % fra 2022.

Den største skadetypen i 2023 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Andelen er ganske lik som i 2022. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye elleve milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir svært omfattende.

Etter fjerde kvartal i 2023 ser vi at det er en betydelig økning i antall bilskader i forhold til forrige år. Det samme gjelder utbetalinger fra forsikringsselskapene. Antall skader har økt med 8,1 % for alle typer motorvogner. Anslaget på utbetalinger fra forsikringsselskapene utgjør 22 milliarder kroner etter fire kvartaler i 2023. Dette er 19,2 % opp fra 2022.

Skadetall etter første halvår i 2024

Tallmateriale fra Finans Norge viser at erstatningene for landbasert norsk forsikring totalt er på 34,4 milliarder kroner første halvår i år, mot 29,4 milliarder kroner i fjor til samme tid. Erstatningene på motorkjøretøy økte mest, med 2,7 milliarder. 

To ord kan oppsummere skadebildet for motorkjøretøy per første halvår 2024: Krevende kjøreforhold og økte kostnader.

Vi ser en kraftig økning i utbetaling til bilskader. Tallene fra Finans Norge viser at en gjennomsnittlig skade har blitt mye dyrere. Utbetalingene til glass-skader har også nådd nye høyder i første halvår 2024.

Antall skader knyttet til motorvogn økte med 4 prosent i 1. halvår i år, målt mot samme periode i fjor. Men veksten i utbetalinger fra forsikringsselskapene var vesentlig høyere. Totalt utbetalte forsikringsselskapene 12,8 milliarder kroner, som var nær 2,7 milliarder (+27 prosent) mer enn i 1. halvår i fjor. En gjennomsnittlig skade har økt med 22 prosent i år.

Siden 1. halvår 2022 har utbetalingene til motorvogn økt med drøyt 3,7 milliarder (+41 %).

Erstatning på motorvogn totalt ble på 12,8 milliarder kroner, som er en økning på 26,5 prosent fra i fjor. 

Det er vognskade, altså kasko, som har økt mest i kroner med en vekst på nesten 1,2 milliarder, og er nå på 6,3 milliarder kroner. 

Prosentvis er det erstatning etter tyveri fra kjøretøy som har økt mest fra i fjor, med nesten 79 prosent. Antall meldte skader økte med 27 prosent. Samtidig utgjør disse erstatningene «beskjedne» 115 millioner kroner hittil i år, av en total på 12,8 milliarder kroner. 

Skade på bilglass er på 1,2 milliarder kroner hittil i år, som er nesten 20 prosent mer enn i fjor, mens antall slike skader er redusert med 1 prosent. Det har med andre ord vært en kraftig økning i utbetaling til glass-skader. Det ble rapportert 173.000 glass-skader på motorvogner i 1. halvår i år, mot nær 175.000 i samme periode i fjor. Samtidig har det vært en kraftig økning i utbetalingene, fra 1,0 milliarder i fjor til drøyt 1,2 milliarder i år. Det betyr at en glass-skade erstattes i gjennomsnitt med 7.100 kroner, som er en økning på nesten 21 prosent fra i fjor.

Det er også stor økning av erstatning etter trafikkansvar med 33 prosent fra i fjor. Samlet er det ansvarsskader for 2,9 milliarder kroner hittil i år.

Om statistikken

Tallene er utarbeidet av Finans Norge. I rapporten for 1., 2. og 3. kvartal gis det en framskriving av antall skader og anslått erstatning for inneværende skadeår. Alle slike tall fremkommer i kolonnen for inneværende år. Hittil i år-tallene er faktiske tall. 

Framskrivingen gir bare uttrykk for hva årsresultatet blir om den gjenværende del av året utvikler seg på samme måte som de to foregående skadeår, gitt volumet for antall skader og anslått erstatning hittil i år. Framskrivingen blir derfor særlig sårbar hvis det er meldt storskader tidlig i året, eller ved andre spesielle hendelser som medfører uvanlige forsikringsår. 

De anslåtte erstatningene tar høyde for skader som er inntruffet, men som ennå ikke er meldt selskapene. Videre er det usikkerhet i hva de skadesakene som ikke er ferdig oppgjort vil koste. Tidligere skadehistorikk m.m. brukes for å gjøre denne usikkerheten så liten som mulig, men spesielt for ”langhalet” forretning vil erstatningsanslagene variere over tid.

Næringslivets økonomibarometer for 3. kvartal 2024

Oppsummert: Økte forventninger til driftsresultatet. Noe lavere vurderinger på markedssituasjonen, markedsutsiktene, forventninger til salgspriser og investeringer. Færre vil permittere, mens noen flere vil nedbemanne ved naturlig avgang eller gjennomføre oppsigelser.

173 bedrifter blant NBFs medlemmer svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal i 2024. Dette er 23 flere enn ved målingen forrige kvartal. Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 28. august – 4. september 2024. Daglig leder i medlemsbedriftene mottar undersøkelsen. 

Undersøkelsen viser at det er tilnærmet uendret vurdering fra forrige måling. Utsiktene for driftsresultatet viser en netto forbedring i forhold til forrige kvartalsmåling. 

Noen hovedfunn fra undersøkelsen:
•    En lavere andel vurderer markedssituasjonen som dårlig
•    En lavere andel vurderer markedsutsiktene som dårlig
•    Det er mer tro på utsiktene fremover enn på vurdering av nåsituasjonen
•    Det er høyere forventninger til økt driftsresultat i forhold til forrige kvartal
•    Andelen som vil gjennomføre permitteringer er svært lav, noen flere planlegger oppsigelser

Oppsummert vurderer bedriftene fortsatt markedssituasjonen som krevende, og pilene peker svakt ned i forhold til forrige kvartalsmåling. Videre svekkes optimismen rundt markedsutsiktene noe. Begge hadde en økning i andre kvartal. Det er færre som forventer svekkelse, men samtidig færre som venter bedring. Andelen som venter uendre forhold stiger fra forrige måling.

Det ser noe lysere ut rundt forventningene fremover. Særlig for driftsresultatet. For øvrige indikatorer er det avventende eller svakt fallende forventinger. Dette gjelder for salgspriser, investeringer og sysselsetting/utvikling i antall ansatte. Dette er motsatt i forhold til målingen andre kvartal hvor det kun var vurderingene rundt driftsresultatet som viste en nedgang i forhold til tidligere kvartalsmåling. 

Med piler som peker svakt nedover og en nettobalanse som er noe mer negativ enn tidligere målinger, viser dette at det fortatt er et stykke frem. Vurderingene er at vi fortsatt er i dalbunnen, men kanskje på vei mot en forsiktig bedring over tid. Men det er noe mer pessimisme noen av indikatorene. Dette kan dog ligge innenfor feilmarginen. Uansett er nedgangen relativt moderat.

NBFs nylige temperaturmåling på kontraktsinngang på nye person- og varebiler kan tyde på en forsiktig optimisme. Målingen viser at folk begynner så smått å kjøpe nybil igjen. Fra rekordlave nivåer i 2023 er veksten i antall bilbestillinger over 70 prosent så langt i 2024. Det blir likevel er dårlig bilsalgsår, trolig det dårligste siden 2010. Det er viktig å minne om at stor vekst fra svært lavt nivå fremdeles er et dårlig bilmarked. 

De positive tallene viser ikke at det er gode tider i bilbransjen. Men kanskje at bunnen er nådd i personbilmarkedet og at vi er på vei oppover. Samtidig er varebilmarkedet som normalt, men undersøkelsen viser redusert ordrereserve, noe som kan påvirke negativt.   

Ulike media melder om en ny undersøkelse fra konsulentselskapet EY. Mobility Consumer Index 2024 viser også forsiktig optimisme ved at kjøpelysten vokser. Rapporten bygger på en undersøkelse gjort i en rekke land, og har 500 respondenter i Norge. Den viser at 15 % flere nordmenn planlegger å kjøpe bil i løpet av de neste 24 månedene, sammenlignet med ett år tilbake. Av disse har mer enn halvparten planer om å kjøpe innen de neste 12 månedene. 500 respondenter fra Norge i denne undersøkelsen er dog et relativt lavt antall, men resultatene er i tråd med andre undersøkelser den siste tiden, som peker mot et noe lysere bilmarked i tiden fremover. 

Bilbransjen har vært kraftig rammet av dyrtid og høye renter på nybil. Fra rekordår til bunnår på rekordtid. Samtidig har bruktbil og servicemarked vært bra. Oppturen som temperaturmålingen til NBF viser, er trolig grunnet en noe økt økonomisk optimisme hos folk. 

For den generelle markedssituasjonen, viser svarene at det fortsatt er svært krevende tider. Det er en svak nedgang i vurderingene fra respondentene i forhold til forrige kvartalstall når vi ser på differansen mellom positiv og negativ markedsvurdering. Andelen som vurderer situasjonen som god utgjør 9% mot 15 % ved forrige måling. Samtidig er det en lavere andel som melder om dårlig markedssituasjon i denne målingen sammenlignet med forrige. Andelen utgjør 32 % mot 34 % forrige kvartal. Videre er det 58 % som vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende. Andelen utgjorde 50 % ved forrige måling.  Nettobalansen god minus dårlig utgjør -23 %, mot -19 % i forrige kvartal.

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene generelt for de neste seks månedene, har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene vist en jevn nedadgående trend de seneste kvartalene fra 2021, hvor en stadig lavere andel har meldt om bedring/økning. Det var et forsiktig taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderte situasjonen som krevende. Trenden ble videreført for andre og tredje kvartal, med en noe høyere andel som venter bedring og en lavere andel som venter forverring. For fjerde kvartal i fjor ble trenden brutt, og pilene pekte igjen noe nedover. Deretter var det optimisme å spore i målingene for første og andre kvartal 2024. 

For tredje kvartal 2024 melder 13 % av respondentene om en bedring i fremtidsutsiktene. Tilsvarende var 20 % ved forrige måling. 17 % forventer en forverring eller nedgang i markedsutsiktene, mot 19 % forrige kvartal. Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 70 %, mot 61 % ved forrige måling. 

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en svakt svekket tendens fra foregående kvartalsmåling både for markedssituasjonen og markedsutsiktene. Respondentene er fortsatt pessimistiske rundt markedssituasjonen. For markedsutsiktene er det høyere vurderinger enn for markedssituasjonen, og kurven ligger nærmere nullpunktet. Fremtidsutsiktene er høyere enn vurderingen av nåsituasjonen, målt som netto positiv. Nettobalansen utgjør -5 %, mot 0 % forrige kvartal.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene, sett bort fra normale sesongvariasjoner. NBF-medlemmene som har svart, gir uttrykk for mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger til driftsresultatet, men har noe lavere forventninger rundt investeringer og utvikling i salgspriser. 5 % forventer en bedring/økning i salgsprisene. 16 % venter økning i driftsresultatet, mens 6 % forventer økning i investeringer neste seks måneder. Alle indikatorene har netto positiv som ligger under nullpunktet, altså er det høyere grad av negativitet enn positivitet rundt vurderingene.

Sysselsettingsutsiktene i form av antall ansatte er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Utsiktene rundt sysselsetting, målt som differanse mellom positive og negative forventninger, hadde en bratt stigning i forrige målinger, hvor kurven har pekt opp i de to siste kvartalene. Det er en liten tilbakegang i denne målingen, 12 % vurderer en økning i antall ansatte, mens 15 % vurderer en forverring, som er det samme som forrige måling. Hele 73 % vurderer uendret antall ansatte. Nettobalansen går fra 0 % til -3 %.

Når det gjelder nedbemanning og arbeidskraftsbehov, er det en høyere andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 9 % svarer at de vurderer å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. 4 % svarte ja på dette spørsmålet forrige måling. Det er en lavere andel (3 % vs. 5 %) som ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. 33 % av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang. Dette er en økning fra forrige måling.

Forhold som er til hinder for ekspansjon og nye investeringer

Bedriftene ble også spurt om ekspansjonsplaner og investeringer. Her er vurderingene uendret fra forrige måling. Men for enkelte indikatorer vurderes utfordringene som vesentlig større i forhold til forrige måling. Særlig gjelder dette for synkende omsetning og ordretilgang, men også reduserte salgspriser.

Det er manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft som klart vurderes som det største forholdet til hinder for ekspansjon og nye investeringer i bedriften. Andelen vurderer dette som en stor utfordring utgjør 60 %. Dernest følger økte innkjøpspriser og lite forutsigbare rammebetingelser. Synkende omsetning/ordretilgang vurderes også som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer.  

Vi spurte også bedriftene om hvor stor andel av omsetningen som går til eksport. 83 % svarte at deres bedrift ikke har slik omsetning. 16 % oppga at eksport utgjør mindre enn 25 % av omsetningen. Til sist spurte vi hvor stor andel av omsetningen som er relatert mot selskaper innen utvinning av olje og gass. 67 % meldte at de ikke har slik omsetning, mens for 28 % av respondentene utgjør dette mindre enn 25 % av omsetningen.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. 

Som figuren viser, er det nå en fallende tendens for vurderingen av markedssituasjonen. Det er også fallende tendens for markedsutsiktene. 

Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Det er noe svekket optimisme på indikatorene. Unntaket er forventningene til driftsresultatet, her har kurven en stigende tendens. Investeringstakten og trendkurven for salgspriser viser nå svak nedadgående tendens. Alle indikatorene ligger under nullpunktet, så det er fortsatt pessimisme.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i tredje kvartal fra 2020 til 2024, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er tilsvarende som for siste måling, og utgjør 15 %. Samtidig utgjør andelen som forventer en bedring eller økning 12 %, som er ned tre prosentpoeng.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Økte innkjøpspriser blir pekt på som den nest største utfordringen. Videre følger lite forutsigbare rammebetingelser. Synkende omsetning/ordretilgang anses nå som det fjerde viktigste hinder for ekspansjon og nyinvesteringer.

Spørsmålene vi stilte er: 

• Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
• Sett bort fra normale sesongvariasjoner, hvordan vurderes utsiktene for de neste 6 månedene når det gjelder:
  • Markedsutsiktene generelt
  • Salgsprisene
  • Driftsresultatet
  • Investeringer
  • Antall ansatte
• I hvilken grad er disse forholdene til hinder for ekspansjon/nye investeringer i din bedrift?
  • Reduserte salgspriser
  • Synkende omsetning/ordreinngang
  • Svak kostnadsmessig konkurranseevne
  • Manglende tilgang på kreditt og finansiering
  • Manglende ressurser til omstilling
  • Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft
  • Lite forutsigbare rammebetingelser
  • Økte innkjøpspriser
• Vil bedriften de neste måneder gjennomføre
  • Oppsigelser
  • Permitteringer
  • Nedbemanning ved naturlig avgang
• Hvor stor andel av omsetningen ved din bedrift går til eksport?
• Hvor stor andel av omsetningen er relatert mot selskaper innen utvinning av olje og gass?

NHOs medlemsundersøkelse i november: Uendret markedssituasjon og litt bedring i fremtidsutsikter

NHOs medlemsundersøkelse i november viser uendret nåsituasjon og svak bedring i markedsutsiktene fra forrige undersøkelse.

NHOs ellevte medlemsundersøkelse i år ble tatt opp i perioden 30. oktober – 5. november, altså før USA-valget. Totalt fikk vi inn 186 svar fra NBFs medlemmer i undersøkelsen. Det er 70 flere respondenter som besvarte sammenlignet med forrige måneds medlemsundersøkelse. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse, og tallene er ikke sesongjusterte. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig av hvilken bransjegren den representerer, også innenfor bilbransjen.

Hovedresultatene oppsummert blant NBF-medlemmer som har besvart:

• Nåsituasjonen er uendret. 20 % sier den er god og 20 % svarer at den er dårlig. Netto 0 %. Dette er likt som oktober. Da svarte 25 % god og 25 % dårlig, med netto 0 %.
• Fremtidsutsiktene er bedre. I november vurderte 18 % bedring neste seks måneder og 17 % ser for seg en forverring. Netto 1,1 %. I oktober ventet 18 % forverring, 14 % bedring, netto -4,3 %.
• Fremtidsutsiktene vurderes som bedre enn nåsituasjonen.
• Vurderingen av nåsituasjonen/markedssituasjonen er uendret fra oktober. Like stor andel optimister som pessimister.

Det er fortsatt pessimisme som preger undersøkelsene, men vurderingene rundt fremtiden er mer positive enn forrige måned. For markedssituasjonen ligger indeksen på null. Vi ser en oppgang rundt fremtidsutsiktene fra forrige måling, nettoen har nå tangert nullpunktet. Begge indikatorer ligger på eller rett over nullpunktet, det vil si at det er likt, eller noen flere optimister enn pessimister. 

Når det gjelder alle næringer i NHO ser vi at både situasjon og utsikter bedret seg litt i november:

• Strekken i laget holder seg: I tre næringer svarer et flertall at nåsituasjonen er dårlig, men NHO Byggenæringen skiller seg ut som den eneste landsforeningen med et betydelig flertall med negativ situasjonsoppfatning. I elleve næringer svarer flertallet at situasjonen er god. Utsiktene fremover er netto negative i ni av femten landsforeninger, netto positive i fem. Verst er utsiktene i NHO Byggenæringen, NHO Geneo og NHO Service og Handel, mens utsiktene er best i Abelia, NHO Logistikk og Transport og Finans Norge. 
  
  
• Regionale forskjeller: Flertall opplever nåsituasjonen som dårlig i 7 fylker, flertall god i 6 fylker. Best i Rogaland, Troms og Vestland. Svakest i Finnmark, Akershus og Vestfold. Overvekt av fremtidsoptimister i kun 3 av 15 fylker. Størst er pessimismen i Østfold, Agder og Innlandet. Troms, Rogaland og Vestland er eneste fylker med overvekt av fremtidsoptimister.
  
  
• Positiv sammenheng mellom nåsituasjon og faktisk sysselsetting: Ikke overraskende er det næringene der stemningen er dårligst som har hatt den svakeste sysselsettingsutviklingen, målt i timeverk, over det siste året. 

Det er verd å merke seg at undersøkelser som denne er beheftet med usikkerhet. Ikke alle medlemsbedriftene svarer, og det kan være ulike bedrifter som svarer fra gang til gang. Tallene er heller ikke sesongjusterte. Men over tid samsvarer undersøkelsen godt med andre indikatorer for den økonomiske utviklingen. Tendensen i tallene er derfor viktigere enn små endringer fra måned til måned. Og både for nåsituasjon og fremtidsutsikter er tendensen nokså klar. 

Vi spør ikke bedriftene om hvorfor de er mindre pessimistiske. Men vi har noen hypoteser. Ett forhold er at både norsk og internasjonal økonomi har vist seg relativt robust i møte med de mange sjokkene (økte kostnader, økte renter, og mer uro/usikkerhet) som har truffet oss de siste årene. Aktiviteten har holdt seg bedre oppe enn man kunne frykte. Det andre er at det meste nå tyder på at prisstigningen og rentene har toppet ut, både ute og hjemme. Selv om de første rentekuttene foreløpig har uteblitt, og mange steder kan drøye, synes risikoen for enda høyere lånekostnader redusert. Det gjør det lettere å ta investeringsbeslutninger, enten det er boligkjøp eller kapasitetsutvidelser i bedriftene. Den siste tids børsuro kan imidlertid påvirke vurderingene negativt.

Spørsmålene vi stilte var:

•    Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
•    Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?

Informasjon om NHOs medlemsundersøkelse

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt.

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

Undersøkelsene har vanligvis mellom 100 og 200 svar fra NBFs medlemmer.