Nå kan kundene dine kreve svar på hvor råvarene i bilen du selger kommer fra, og hvordan de som utvinner råvarene har det. Grunnen til at de kan kreve svar er Åpenhetsloven som tredde i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger bedriften å kunne gi informasjon om for eksempel hvor koboltet i bilens batteri er utvunnet og under hvilke forhold de ansatte arbeider under.
Kravet gjelder alle virksomheter som på balansedagen oppfyller to av tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Mer detaljert om kravet finnes på Arbinn.
Mindre virksomheter kan bli forespurt om dokumentasjon av virksomheter som er omfattet av loven.
Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter. Man bør tenkte på det når en legger ned ressurser i dette arbeidet. Dermed er det ingen hensikt å bruke masse tid på kartlegging bare for kartleggingens skyld. Se først på egen virksomhet og etterspør informasjon fra leverandørene.
Hvem som helst kan kreve informasjon om bedrifters arbeid med menneskerettigheter. Hva slags informasjon de har rett til, går frem av informasjon som ligger på Arbinn i denne saken.
Her gis det svar på mye under spørsmål og svar-artikkel
Aktsomhetsvurderingene – også kartleggingen – skal være basert på risiko og på forholdsmessighet. Her må man prioritere, ta tak i områder som du har størst mulighet til å påvirke. Ved å stille forespørsel bakover i verdikjeden vil det forhåpentligvis få effekt. Jo flere som etterspør dokumentasjon fra leverandørene for hvordan de ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, jo bedre. På denne måten starter ballen å rulle og forhåpentligvis til det bedre med hensyn til menneskerettigheter. Vurder leverandørene til virksomheten og legg mest ressurser der en mener risikoen er størst.
Hvis en bedrifts leverandør er underlagt åpenhetsloven (typisk en importør), kan man legge deres aktsomhetsvurderinger til grunn, dersom importøren allerede har gjort jobben. Bilimportører vil vise til bilprodusentene, som trolig har policies på menneskerettigheter for lengst. Bilforhandlere vil kunne vise til slike policies.
Bruk ressurser på områder der man tror det er mulig å utgjøre en forskjell, enten alene eller sammen med andre. Ambisjonene trenger ikke være store. Får man gjort bare noe for at noens arbeidsforhold blir bedre, er det bra. Noen må også erkjenne at de rett og slett ikke får gjort noe, f.eks fordi de er en bitteliten kunde.
