Foto: Moment Event/NBF
Dr. Andrew Tongue i ICDP, som du for øvrig treffer på Bilbransjens dager 14. november, har gjort seg noen betraktninger om sentrale områder i gruppeunntaket for bilbransjen (MVBER) og de tilhørende retningslinjene.
Dette gruppeunntaket omhandler ettermarkedet for bilbransjen, både innenfor merkenettverket (OEM) og de frittstående verkstedene. Overordnet så vil gruppeunntaket forlenges i sin nåværende form fram til 31. mai 2028. Det er riktignok noen justeringer knyttet til teknologi og tilgang til teknisk informasjon og bildata som omtales i det følgende. Vi er ikke kjent med når endringene i realiteten vil tre i kraft og man må nok regne med at det tar noe tid før man i praksis vil se hvordan dette innrettes.
Vi tar forbehold om at det kan være feil i oversettelsen.
Selve MVBER (Motor Vehicle Block Exemption) vil, som forventet, forlenges i uendret form med ytterligere 5 år, frem til 31. mai 2028. Som vi har sagt tidligere, er dette ikke et kontroversielt utfall – selve reglene er på bare 5 sider, og omhandler i hovedsak veletablerte og ubestridte prinsipper rundt reservedelsdistribusjon som beskytter markedsadgangsrettighetene til deleprodusenter og uavhengige ettermarkedsaktører. De utvidede reglene vil bli gjennomgått av EU før de utløper i 2028, spesielt for å vurdere hvor godt egnet de er tilpasset, med deres ord, "mulige markedsendringer, slik som de som følge av digitalisering av kjøretøy, elektrifisering og nye mobilitetsmønstre".
Endringene er derfor begrenset til de supplerende retningslinjene, der kjøretøygenererte data nå eksplisitt anerkjennes som ett av "nøkkelinndataene" (ved siden av deler, verktøy, opplæring og reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon) som uavhengige ettermarkedsoperatører trenger for å kunne ha tilgang til å konkurrere på markedet. Igjen, med EUs siste ord, "data generert av kjøretøysensorer kan være en viktig inngang for levering av reparasjons- og vedlikeholdstjenester. Derfor, for å overholde artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte («TEUV»), bør autoriserte og uavhengige reparatører ha tilgang til slike data på lik linje».
Hvis disse prinsippene er ment å beskytte markedsadgangsrettighetene til «uavhengige ettermarkedsoperatører», hvilke typer aktører omfatter da dette? De endelige EU-dokumentene inneholder en litt utvidet liste her sammenlignet med utkastene – de to siste her er de nye tilleggene: «uavhengige reparatører, reservedelsprodusenter og -distributører, utgivere av teknisk informasjon, bilklubber, veihjelpsoperatører, operatører som tilbyr inspeksjon og testtjenester, operatører som tilbyr opplæring for reparatører, produsenter og distributører av reparasjonsutstyr eller verktøy, og utgivere av kjøretøygenererte data». Dette siste tillegget inkluderer derfor de nye nettbaserte plattformene for kjøretøygenererte data.
Bare når vi snakker om reparasjon og vedlikeholdsinformasjon (referert til som "teknisk informasjon" i dokumentene - altså effektivt sett alle "instruksjoner" som trengs for å utføre arbeid på et kjøretøy), gir retningslinjene eksempler (i avsnitt 66) på hva som faller under denne overskriften, samt at de henviser leserne til Typegodkjenningsforordningen (2018/858) for en enda mer omfattende liste. Den endelige versjonen av dokumentene gir et par relevante tillegg til disse eksemplene for å omfatte programvare/parametere/oppdateringer/feilkoder knyttet til ADAS (Advanced Driver Assistance Systems) og EV-batteristyringssystemer, samt aktiveringskoder som kan være nødvendig å installere en reservedel. Begge disse tilleggene reflekterer tilbakemeldinger fra den uavhengige ettermarkedslobbyen om at retningslinjene er nødvendig for å tilpasse dem til den teknologiske utviklingen.
Endringene i retningslinjene søker også å klargjøre de relevante faktorene for å avgjøre om tilbakeholdelse av nødvendig informasjon fra en uavhengig operatør av en OEM (eller deres franchisenettverk), inkludert tilgang til kjøretøygenererte data, kan utgjøre en upassende konkurransebegrensning: om tilbakeholdelse av informasjon har en merkbar innvirkning på den uavhengige operatørens evne til å utføre sitt arbeid, om informasjonen er tilgjengelig for OEMs franchisenettverk, og om dette til slutt vil bli brukt til reparasjons- og vedlikeholdsformål ( i motsetning til for eksempel å forholde seg til design, materialer eller produksjonsprosessen til en reservedel eller et verktøy). De endelige dokumentene legger til en ekstra faktor til denne listen – om tilbakeholdelse av informasjon vil være en forholdsmessig løsning på et sikkerhetsproblem (eller cybersikkerhet), for eksempel ved å ønske å sikre at et kjøretøys systemer ikke kan hackes eller kompromitteres. Dette tillegget er ment å møte bekymringer fra den uavhengige ettermarkedslobbyen om at visse OEM-er angivelig "gjemmer seg bak" sikkerhet som en grunn til å nekte uavhengig operatørtilgang.
Det siste tillegget som har dukket opp i de endelige publiserte dokumentene representerer også en innrømmelse til tilbakemeldingene fra den uavhengige ettermarkedslobbyen. Som nevnt ovenfor, er det mangeårige "referansepunktet" i reglene for OEM-er når det gjelder å gi tilgang til "nøkkelinndata" at enhver informasjon som gjøres tilgjengelig av dem til deres forhandler-/autoriserte reparatørnettverk, også skal gjøres tilgjengelig for uavhengige ettermarkedsoperatører. Sistnevnte har hevdet at, med fremveksten av digitalisering og kjøretøygenererte data, er databehovene deres nå mer flermerke, og potensielt bredere i omfang, enn for OEM-franchisenettverket, og at som et resultat, benchmark' bør justeres for å inkludere rett til tilgang til alle data som OEM kan samle inn fra sin bilpark, uavhengig av om de deles med forhandlere/autoriserte reparatører eller ikke. Det nye tillegget bringer inn den potensielle anvendelsen av artikkel 102 TEUF, settet med EU-regler rundt misbruk av en dominerende stilling, til situasjoner der en dominerende leverandør nekter tilgang til en informasjon, selv om denne informasjonen ikke er gjort tilgjengelig for OEM-franchisenettverk. Dette ser ut til å være en betydelig innrømmelse til fordel for de uavhengige ettermarkedsoperatørene; Det er imidlertid verdt å påpeke at kategoriseringen av en leverandør som "dominerende" ikke er enkel – det er ingen enkel markedsandelsterskel eller test, det avhenger i stedet av en vurdering fra sak til sak av om leverandøren nyter godt av markedsposisjon effektivt til å handle "uavhengig av sine konkurrenter og sine kunder". Derfor er dette tillegget egentlig bare et "verktøy" som lovgiver kan bruke i de mer alvorlige tilfellene av i begrensning av markedsadgang, men det er bemerkelsesverdig at de har introdusert konseptet med datatilgang for uavhengige verksteder som går utover det OEM gjør tilgjengelig for sine egne nettverk.
