Angreretten - hva nå?

NBF-advokatene

NBF-advokatene Mia C. Lindstad, Hans T. Hagland, Aina B. Kallak og Tone Molvær Berset. Foto: NBF

Vi har tidligere omtalt angreretten og en nylig dom fra tingretten hvor en forbruker fikk medhold i angrerett på bilservice, etter at servicen var gjennomført. Hva betyr dette- og er det grunn til å gjøre noen endringer?

Du kan lese den tidligere publiserte artikkelen om dommen her >

Angrerettloven er verken tilpasset moderne teknologi eller de faktiske forhold i våre bransjer. Det gjør det krevende å gi gode juridiske råd i disse sakene, men vi har i denne artikkelen likevel forøkt å si noe om hvordan våre medlemmer kan navigere i dette landskapet.   

Hvilken betydning har dommen? 

Vår vurdering er at dommen vil ha liten rettskildemessig verdi. Dette fordi det her er snakk om en enkelt avgjørelse i en småkravsak (dvs. betydelig enklere gjennomføring enn en ordinær hovedforhandling) avgjort av en dommerfullmektig. Jo lavere ned i rettssystemet en dom er avgjort, jo mindre betydning vil dommen ha utover den enkelte avgjørelsen.  

Det ble i dommen gjort en svært konkret vurdering av om bindende avtale var inngått digitalt slik at angrerettloven kom til anvendelse. Denne konkrete vurderingen var avgjørende for utfallet av dommen. Det betyr at dommen i utgangspunktet kun har, om enn liten, overføringsverdi i helt tilsvarende saker. Likevel er det grunn til å tro at NAF og Forbrukertilsynet/ Forbrukerklageutvalget vil vise til dommen ved tilsvarende saker.  

Det er likevel høyst usikkert hvor mange forbrukere som vil benytte seg av angrerett, når de først har fått gjennomført bilservicen.  Trolig vil det for de fleste forbrukere stride mot normal rettsoppfatning at du ikke skal måtte betale for tjenester du har mottatt. Vi følger likevel nøye med på utviklingen.  

Digitale løsninger er fremtiden

De fleste avtaler om kjøp av bil og verkstedtjenester inngås fortsatt i lokalene til bilselger eller verkstedet. Avtaler om kjøp av bil er en stor investering, og de fleste forbrukere vil gjerne se og prøve en bil før de bestemmer seg for å kjøpe.  

De fleste avtaler om kjøp av verkstedtjenester inngås også ved disken på verkstedet ved levering av nøkler og etter at forbruker har forklart hva som er problemet med bilen. I disse tilfellene vil ikke angrerettloven gjelde. 

Den digitale utviklingen i samfunnet går imidlertid i ekspressfart og forbrukere forventer enkle, fleksible og digitale løsninger. Bilbransjen tilbyr derfor flere og flere digitale tjenester og denne utviklingen vil nok prege både fremtidens bilsalg og bilservice/verkstedtjenester.  

Tjenester tilbys via bedriftenes nettsider, telefon og via såkalte CRM-utsendelser (masseutsendelser fra CRM-systemer, for eksempel invitasjoner til service eller periodisk kjøretøykontroll) og også direkte fra bilens systemer. Beskjed om at det er tid for service dukker opp på bilens digitale skjerm, med mulighet for direkte bestilling via skjermen. 

Dersom hele avtaleprosessen skjer digitalt, vil man kunne være omfattet av reglene i angrerettloven. Angrerettloven stiller en rekke spesifikke krav til hvilken informasjon som skal gis både før avtaleinngåelsen og etter avtaleinngåelsen.  

Ulike løsninger for ulike bedrifter – omsetning av tjenester 

Det er ulikt i hvor stor grad bedriftene bruker digitale løsninger for inngåelse av avtale om salg av servicetjenester.  Hver enkelt må derfor ha et bevisst forhold til sin bestillingsprosess og forretningsdrift og vurdere om tilpasninger er nødvendig. Dersom forbruker/kundene bare gjør selve bestillingen av service på nett eller telefon ("ved bruk av fjernkommunikasjon") vil man ikke ha angrerett. Det er først når man foretar hele avtaleslutningen (bestilling, spesifisering av hvilken service/reparasjon man skal ha, hvilke vilkår som gjelder og til slutt betalingen) på nettet at man faller innenfor angreretten og lovens begrep "inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjon"  .

Heldigitalt bestillingssystem innenfor lovens system – omsetning av tjenester 

Dersom man har, eller planlegger for, et heldigitalt system hvor hele avtaleprosessen inngås digitalt, bør dette gjøres innenfor angrerettlovens rammer. Dette betyr at forbruker må få informasjon om sine rettigheter etter angrerettlovens § 8 før avtalen inngås.  

Det vil i de tilfeller hvor man gjennomfører hele avtaleprosessen digitalt (mer enn bare selve bestillingen) i praksis være to tilfeller hvor man kan unngå risikoen for at forbruker kan gjøre krav etter angrerettloven gjeldende: 

  1. Angreretten gjelder kun i 14 dager. For levering av tjenester vil fristen starte å løpe fra dagen etter at det ble inngått avtale. Forutsatt at informasjon etter loven er gitt til forbruker vil angreretten være utløpt dersom det går 15 dager fra avtale om service ble inngått til bilen skal inn på service. Etter dette vil forbruker ikke kunne angre. 

  2. Angreretten gjelder heller ikke avtaler om "tjeneste som er levert fullt ut" dersom forbruker har erkjent at angreretten vil gå tapt etter at den næringsdrivende har oppfylt alle sine forpliktelser. Det følger av angrerettloven § 22 bokstav c og vil etter vår vurdering omfatte både alminnelig, periodisk service på bil og reparasjoner og andre verkstedtjenester. Når arbeidet som skal gjøres på bilen er ferdig og den er klar for henting, vil man kunne si at "tjenesten er levert fullt ut"  

For at angreretten ikke skal gjelde i disse tilfellene må forbrukeren på forhånd ha erkjent at angreretten vil gå tapt når arbeidet på bilen er påbegynt og etter at den næringsdrivende har oppfylt alle sine forpliktelser etter avtalen.  

I disse tilfellene må man passe på at forbrukeren gir slikt samtykke ved en separat, aktiv og uttrykkelig erklæring. For eksempel ved å bruke følgende tekst:  

"Jeg ber med dette om oppfyllelse av avtale om bilservice/reparasjon og aksepterer samtidig at jeg mister min angrerett så snart tjenesten er fullført" .

Artikkelen er forfattet av NBF-advokatene i fellesskap.