Forsikringsselskapene dekker i de fleste tilfeller bruddskader på bilens glassruter og glasstak. Slitasjeriper anses ikke som bruddskader og dekkes således ikke av forsikringen.
Alle kjøretøyets ruter må tilfredsstille bilforskriften. Det vil si at en glassrute som ikke er godkjent i henhold til forskrift (på grunn av slitasje, ulovlig foliering/soting eller annet) dekkes normalt ikke av forsikringen selv om den har en bruddskade.

Innmelding og registrering av skade

Forsikringsselskapenes avtalepartnere kan utføre reparasjon eller skift i henhold til forsikringsvilkårene. 
Det aktuelle forsikringsselskapets foretrukne kalkyleverktøy skal benyttes (eksempelvis DBS).
 
Forsikringstaker skal fylle ut skademelding før skaden utbedres, skademelding fås på verkstedet eller forsikringsselskapets hjemmeside. Denne skal være underskrevet av forsikringstaker eller føreren av bilen på ulykkestidspunktet. Skademelding må være underskrevet før arbeid påbegynnes. Noen forsikringsselskaper har digitale skademeldinger og da skal disse i all hovedsak brukes. 
 
Forsikringsselskapene kan ikke garantere at reparasjon eller skift som ikke er utført hos en av deres avtalepartnere er utført på korrekt måte, eller at det utløser betalingsplikt fra forsikringsselskapet.

Reparasjon og skift

Hvis glasset kan repareres skal dette gjøres i henhold til fabrikantens retningslinjer og gjeldene forskrift. Forsikringstaker kan ikke velge å skifte ruten hvis den kan repareres.

Verkstedet som skal utbedre skaden er ansvarlig for å velge riktig reparasjonsmetode. Under arbeid med en reparasjon kan glassruten sprekke. Verkstedet kan ikke holdes ansvarlig for dette, og forsikringstaker må selv dekke egenandelen ved glassruteskiftet om ikke verkstedet har utvist uaktsomhet.

Egenandel, merverdiavgift og bonus

Ved skift av bilglass må man betale en egenandel.
Egenandel kan variere ut fra forsikringsavtale. Egenandelen betales til verkstedet som har skiftet ruten.

Ved feil beregning av egenandel kan verkstedet eller forsikringsselskapet kreve denne innbetalt i etterkant.

Forsikringsselskapene har ikke fradrag for merverdiavgift. Derfor må næringslivskunder med biler som har merverdiavgiftsfradrag betale denne selv til verkstedet sammen med egenandelen.

Ved reparasjon av bilglass er det normalt ingen egenandel for forsikringstaker hvis man har kasko eller delkasko.

Dette sier forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy

Synsfeltet

• I synsfeltet skal det ikke forekomme skader med diameter over 10 mm.
• Etter eventuell reparasjon skal den "matte flekken" heller ikke ha en diameter på mer enn 10 mm.

Øvrig ruteareal

• Utenfor synsfeltet godtas reparasjon av skader, sprekker og lignende, dersom de ikke har vesentlig betydning for sikt og sikkerhet.

Anbefalt praksis

• Reparasjon i synsfeltet kan gjøres i henhold til lovkrav, så lenge det ikke forringer den optiske kvaliteten i glasset, og kan representere en fare for trafikksikkerheten.
• Slagskader med sprekker som går ut til rutekanten, kan ikke repareres.
• Reparasjon anbefales ikke hvis det er to slagskader innenfor en diameter på 100 mm.  

Reparasjon kan forsøkes hvis

• Skaden er begrenset til det ytre glasset.
• Senter på treffpunktet er minst 30 mm fra kanten av glasset.
• Diameteren på treffpunktet er maks 10 mm.
• Skadens totale diameter er maks 60 mm.

Slagkader oppstår vanligvis som følge av steinsprut, dvs. at de skyldes stein som treffer frontruta med høy hastighet. Avhengig av steinens vekt og hastighet vil den forårsake et større eller mindre krater, med eller uten sprekker ut fra krateret.

På grunn av at frontruten består av et ytre og et indre glass, med en 0,76 mm plastfolie mellom lagene, vil det som regel bare oppstå skade i det ytre glasset. Dersom både ytre og indre glass får skade kan ikke frontruten repareres, men må skiftes. 

Steinsprutskader som ikke utbedres vil ofte medføre at ruten sprekker.
Når det oppstår slagskader i frontruten, vil reparasjon så raskt som mulig etter at skaden har oppstått, gi det beste resultatet. Ved reparasjon er det alltid en risiko for at ruten sprekker, men etter utbedring har ruten praktisk talt samme styrke som før skaden oppsto. Ved reparasjon av slagskader vil skaden bli mindre synlig, men man kan alltid se at det har vært en skade i glasset. 

Overflaten på frontruter slites av svevestøv og sandpartikler i luften. Slitasjen akselereres med økende kjørehastighet, og større trafikktetthet. Slitasjen består etter hvert av utallige mikroskopiske «sår» som skaper lysspredning gjennom ruta.

Riper kan oppstå når sand og støv har festet seg til gummien i vinduspusserbladene, ved nedslitte viskerblader eller ved fjerning av is og rim på ruta med harde redskaper.

Lysspredningen nedsetter den optiske kvaliteten i glasset, og reduserer etter hvert sikt gjennom frontruta som gir vanskelige synsforhold. Dette merkes best i mørke/regn, og er en betydelig ulykkesrisiko. Forskning viser at førerens reaksjonsmønster påvirkes negativt av frontruter som er slitt.

Vurdering av rutens tilstand kan i mange sammenhenger være vanskelig. En anerkjent metode for visuell besiktigelse er å betrakte frontruten fra førersete og opp mot en lyskilde – for eksempel et lysarmatur. Jo mindre vinkel det er mellom frontruta og horisontalplanet, jo mindre slitasje tåler ruta før den optiske kvaliteten nedsettes til et ikke akseptabelt nivå.

Ved sliping/grovpolering av frontruten vil glasstykkelsen i området som slipes bli redusert. Dette vil medføre at den optiske kvaliteten forringes og man får en forvrengning av synsbildet. Sliping av frontruter bør derfor frarådes.

Polering gir en blankere overflate, men fjerner ikke ripene. Polering må regnes som kosmetisk, men den optiske kvaliteten på glasset forbedres ikke, snarere tvert imot.
Riper medfører at man får lysspredning gjennom ruta slik at den optiske kvaliteten forringes.
Dette er særlig merkbart i motlys med lav sol og under mørkekjøring.

På de aller fleste biler med selvbærende karosseri, er limte ruter en vesentlig del av karosseriets bæring og konstruksjon. Limte ruter må monteres etter produsentens anvisninger for å opprettholde bilens aktive og passive sikkerhet ved en eventuell skade. 

Frontruten fungerer blant annet som en støtte for kollisjonsputene. Feil innmontert frontrute vil endre kollisjonsputen(e) tenkte sikkerhetsfunksjon.

Limte front og bakruter er en del av karosseriets stivhet og egenskaper. En feil montert (løs) limt rute, vil kunne påvirke og endre karosseriets deformasjonssoner og tenkte sikkerhetsfunksjoner ved en kollisjon.

Limte ruter må monteres med produkter som tilfredsstiller bilprodusentens krav, herunder også etterfølgelse av tørketider.

Frontrutene må monteres av verksteder med riktig godkjenning og fagkompetent personell.

De fleste nyere biler har avanserte førerassistansesystemer (ADAS*), med kameraer og sensorer montert i frontruta. Etter et ruteskift må disse systemene kalibreres for å fungere optimalt. Kalibrering må gjennomføres i henhold til bilfabrikantenes spesifikasjoner og krav. Kvaliteten på glasset er også avgjørende for at disse intelligente systemene skal fungere.

Det finnes to hovedtyper for kalibrering av frontrute og også modeller med kombinasjoner av disse. Det er utførende verksted sin plikt å kontrollere hvilken metode som skal benyttes for det aktuelle kjøretøy.

Dynamisk kalibrering

Ved dynamisk kalibrering må bilen kjøres i ulike hastigheter og i ulike miljøer. Kameraet blir dermed kalibrert når bilen kjøres på veien.

Statisk kalibrering

Kameraet blir kalibrert ved bruk av laserteknologi og en simulatorvegg som er unik for hvert bilmerke.

*ADAS - Advanced Driver Assistance Systems

For utfyllende opplysninger om ADAS følg denne lenken >

Denne oppdaterte veiledningen er i fellesskap utarbeidet av forsikringsbransjen, bilbransjen og de ledende aktørene i glassbransjen. Statens vegvesen ble forelagt forslag til ny tekst og deres kommentarer er hensyntatt.