Dersom en bilkunde kommer til deg som bilforhandler for å reklamere på en bil som dere har solgt må det avgjøres om kunden har reklamert i tide. Dette er viktig for å avgjøre om kunden kan gjøre mangelen gjeldende overfor dere eller om kravet er tapt.
Det er i en slik situasjon viktig å huske at en bilkundes rettigheter reguleres av ulike regelsett alt etter som bilkunden er en forbruker eller en næringsdrivende. Dersom bilkunden er forbruker vil det være reglene i forbrukerkjøpsloven som vil gjelde. Er kunden derimot en næringsdrivende vil det være kjøpsloven som setter rammene. Hovedforskjellen på de to lovene er at de er utformet med tanke på det ulike styrkeforholdet mellom partene i avtalen.
Foto: NTB
Relativ frist
Her vil vi se nærmere på hva som ligger i begrepet "rimelig tid" i forbrukerkjøp. Denne fristen er ofte omtalt som den "relative" fristen for å reklamere. Den "relative" fristen løper innenfor den "absolutte" fristen på fem år, som gjelder når en forbruker kjøper en bil. Med dette menes at selv om femårs fristen fortsatt løper kan fristen for å gjøre mangelen gjeldende likevel være løpt ut dersom forbruker ikke har reklamert innen "rimelig tid".
Av forbrukerkjøpsloven (fkjl.) § 27 følger det at en forbruker, innen "rimelig tid" etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel, må gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamere). Videre følger det at denne fristen aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.
Bilforhandler må følgelig fastslå på hvilket tidspunkt kunden oppdaget eller burde ha oppdaget den aktuelle mangelen for å vurdere om kunden har reklamert i tide.
To månedersfristen
Det oppstilles følgelig en regel om at fristen for å reklamere aldri kan være kortere enn to måneder. To månedersfristen starter å løpe på det tidspunktet forbrukeren oppdager mangelen. Det er følgelig ikke tilstrekkelig for friststart at forbrukeren burde ha oppdaget mangelen. Det kan imidlertid by på bevisproblemer å avgjøre når forbrukeren faktisk oppdaget mangelen.
"Rimelig tid"
En annen sak er at forbrukeren kan ha lengre reklamasjonsfrist enn to måneder.
Det er i denne situasjonen et vilkår at forbruker har reklamert innen "rimelig tid" regnet fra han burde ha oppdaget eller oppdaget mangelen. Hvorvidt vilkåret om reklamasjon innen "rimelig tid" er oppfylt, vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det kan likevel slås fast at det er en frist som er lenger enn to måneder etter at forbrukeren faktisk oppdaget feilen. Etter forarbeidene til loven må det bl.a. tas hensyn til hva slags vare det er tale om. Der er det uttalt at det ofte aksepteres lengre reklamasjonstid der kjøpet gjelder en mer varige ting, slik som for eksempel en bil. Andre forhold som vil spille inn ved vurderingen, er mangelens art og forbrukerens situasjon.
Alternativet «innen rimelig tid» vil følgelig være aktuelt hvor det foreligger spesielle grunner som tilsier en lengre frist enn to måneder. Som angitt i NOU 1993: 27 kan det være tale om individuelle forhold som reisefravær eller sykdom. Andre tilfeller som peker seg ut, er særlig kompliserte saker hvor det kan være behov for tid til å områ seg, eller tilfeller hvor mangelen er oppdaget på en slik måte at fristen har startet sitt løp, men hvor det er uklart hvilken betydning mangelen har for tingens funksjonsdyktighet. Alternativet "rimelig tid" kan også være aktuelt i tilfeller hvor forbrukeren har hatt god grunn til å vente med å reklamere, selv om det i og for seg har foreligget en mangel som forbrukeren har vært klar over.
I vurderingen av hva som er rimelig tid utover to månedersfristen må man kunne trekke inn det forholdet at forbrukeren burde ha oppdaget mangelen tidligere. Det er rimelig å stille krav til forbrukeren om at han må reagere raskere i et tilfelle hvor tiden har gått på grunn av hans egen uaktsomhet. Av rettspraksis følger det at yttergrensen for å ha reklamert innen "rimelig tid" nok ligger et sted noe etter tre måneder.
Hvordan avbrytes fristen?
Det som kreves for å avbryte fristen, er en såkalt nøytral reklamasjon. Forbruker må gi melding om at han påberoper seg eller vil påberope seg mangelen. Forbruker må få frem at han ikke er fornøyd med varen. Det forholdet det klages over må videre i noen grad konkretiseres gjennom en beskrivelse av hva feilen består i eller hvordan den viser seg. Mer generelt uttrykt misnøye med tingen er ikke tilstrekkelig til å si at forbruker har påberopt seg mangelen. Det avgjørende må være at selgeren får et varsel om at forbrukeren kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han mener kan være en mangel.
Artikkelforfatter er NBF-advokat Mia Cecilie Lindstad.
