Artikkelen er oppdatert og skrevet av NBF-advokatene. Foto: NBF
Etter de siste endringene i forbrukerkjøpsloven har selger nå som hovedregel ett forsøk på å rette samme mangel. Det vil likevel kunne gis flere forsøk dersom det er rimelig at selger får et nytt forsøk.
Loven legger da opp til at det skal gjøres en helhetsvurdering, hvor det skal legges vekt på varens type og verdi, mangelens art og betydning. Det skal også legges vekt på om forbruker kan forventes å ha tillit til at selger vil kunne løse problemet med et nytt forsøk. Forarbeidene til loven sier at det ikke skal være en høy terskel for at selger får rett til å gjøre ytterligere et forsøk på å avhjelpe mangelen, da biler typisk vil være "særlig komplekse og kostbare varer".
Dette vil gjelde for biler kjøpt (brukt eller ny) etter at endringene i loven trådte i kraft (01.01.2024).
Her skal vi se på hva som anses som et rettingsforsøk og hva som går inn under beskrivelsen "feilsøking/diagnose".
Vi ser at mange kunder teller antall verkstedbesøk som rettingsforsøk i lovens forstand. Det er ikke riktig. Bilen kan være inne på verksted for feilsøking og diagnosetesting uten at feil avdekkes. Dette går ikke under lovens regel om rettingsforsøk. Avdekkes en feil på verkstedbesøket, men deler må bestilles, og bilen repareres en annen dag, er det fremdeles ikke noe rettingsforsøk ved første verkstedbesøk. Når bilen kommer inn igjen på verksted og får skiftet deler – da har verkstedet foretatt et rettingsforsøk i lovens forstand.
Det er viktig å kommunisere tydelig til kunden hva som er gjort når bilen er inne; er det kun feilsøkt og stilt diagnose og hva man har funnet evt. ikke funnet? Og når har man gått til det skritt å forsøke å reparere feil? Dette bør kommuniseres til kunden på faktura ved avhenting av bilen, men også fremgå skriftlig i verkstedhistorikken. Vi anbefaler også at det gis skriftlig informasjon til kunden underveis.
Foto: NTB
Det er heller ikke alltid et klart skille mellom feilsøking og reparasjon, da man ved guidet feilsøking ofte vil gjøre mindre korrigeringer eller modifikasjoner i henhold til fabrikkens retningslinjer. Dette gjøres som ledd i feilsøkingen uten at man nødvendigvis vet konkret hvor feilen ligger. Man jobber ut ifra feilkoder som kan indikere forskjellige feil. Hvorvidt noe er å anse som et reparasjonsforsøk eller ikke, vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak. Hvis det er snakk om inngrep eller rettinger, så er vi nok over på reparasjonsforsøk selv om man ikke er helt sikker på at det vil avhjelpe mangelen.
Vær tydelig både overfor kunden når dere snakker med vedkommende og når dere skriver tekst i bilens verkstedhistorikk - som vil vise når dere har feilsøkt og når dere har foretatt en reparasjon/rettingsforsøk. Det er realiteten i hva som gjøres på verkstedet som er avgjørende for om det er feilsøking eller et rettingsforsøk. Det hjelper ikke å betegne et klart rettingsforsøk som "feilsøking" for å kunne skaffe seg flere rettingsforsøk i fremtiden.
Vær tydelig og konkret ved kommunikasjonen til kunden, så kan misforståelser og konflikter forhindres.
