Tone Molvær Berset er advokat i NBF. Foto: NBF
Dashbordkamera er blitt relativt vanlig. Enkelte kan også bruke både mobil og bodycam til å filme. Hvilke regler gjelder, og hva kan bilvirksomheter gjøre i slike situasjoner?
Hovedregelen er at det alltid skal bes om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres.
Mange opplever likevel at dette prinsippet ikke alltid blir respektert, verken på arbeidsplassen eller privat.
Vår digitale hverdag, hvor man til enhver tid har med seg mobiltelefon eller andre teknologiske innretninger, gjør deling av bilder, film og annen informasjon svært enkelt.
I tillegg har muligheten for umiddelbar publisering av informasjon, for eksempel på sosiale medier, skapt nye problemstillinger. Utviklingen har dermed gitt mindre kontroll over hvilken informasjon som blir spredt – både for bilder, filmer og lydopptak der ansatte blir eksponert uten å ønske det.
Enkelte har opplevd situasjoner hvor kunder bruker mobilkamera, bodycam eller lignende for å dokumentere sin sak. Dette kan gjøres i det skjulte eller åpenlyst. Stadig flere biler har også kamera, både i form av dashboardcam og andre former for innebygde kamera.
Kunder som filmer ansatte med intensjon om å dokumentere hvordan de utfører jobben sin kan bli spredd i sosiale medier, både i lukkede grupper og i åpne grupper. Det er store muligheter for redigering og manipulering av film og bilder, og det er lett å skape et svært skjevt bilde av både bedriften og den ansatte. Dette kan være både en belastning for den enkelte ansatte og det kan bidra til å skape unødvendig usikkerhet og utrygghet på arbeidsplassen.
Spørsmålet blir dermed i hvilken grad man kan sette grenser for billedtaking og filming på eget fysiske område - innenfor og utenfor lokalene til bilforretningen eller verkstedet.
Og videre hvilket ansvar man har som arbeidsgiver for å ivareta sine ansatte i slike situasjoner.
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sørge for at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. Utgangspunktet er arbeidsmiljøloven § 4-1 første ledd, som sier at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Begrepet «fullt forsvarlig» er en såkalt rettslig standard. Med rettslig standard menes en skjønnsmessig vurdering der innholdet vil kunne endres over tid – for eksempel som følge av teknologisk utvikling.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 setter mer konkrete krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Etter § 4-3 første ledd skal arbeidet legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, jf. tredje ledd. Videre skal arbeidstakeren, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jf. fjerde ledd.
For opptak av bilder, film og lyd innebærer dette at arbeidsgiver plikter å legge til rette for at dette skal utgjøre en minst mulig belastning for de ansatte i deres arbeidshverdag. Det betyr at arbeidsgiver kan måtte gjøre enkelte tiltak på arbeidsplassen for å sikre at de ansatte ikke blir utsatt for slik filming.
Det kan for eksempel være et forebyggende tiltak som å sette opp et kamera-forbudt skilt i kundemottak eller andre aktuelle steder i lokalene. Dersom dette oppleves som et gjentakende problem kan man tenke på dette ved innredning av lokalene ved å sørge for god oversikt og innsyn i lokalene, slik at kolleger kan følge med hverandre.
I tillegg er det viktig å ha gode rutiner for å håndtere situasjonen når den oppstår. For eksempel at de ansatte er trygge på at når man ser kunder filme ansatte skal man på en tydelig måte kunne gjøre kunden oppmerksom på at det ikke er lovlig og be om at film eller bilder av ansatte slettes umiddelbart.
Hvis man oppdager at man blir filmet uten tillatelse, kan man be om at opptaket slettes eller man kan sende inn en klage til Datatilsynet hvis kunden nekter å slette opptaket. Datatilsynet kan undersøke om det har skjedd en overtredelse av personopplysningsloven og kan ilegge sanksjoner (bøter og i ytterste fall fengsel).
Opplever man slike situasjoner som truende, kan politiet kontaktes og kunden i ytterste konsekvens anmeldes for vold og trusler.
