Da Norge ble stengt ned 12. mars på grunn av koronapandemien, ble en omfattende mengde kontraktsforhold berørt. Force majeure og regler om kontrollansvar fritok mange leverandører for leverings- og erstatningsansvar for at ikke kontrakter som allerede var inngått kunne oppfylles. Men hva med kontrakter inngått etter 12. mars? Kan man også for disse kontraktene kreve ansvarsfrihet under reglene om force majeure og reglene om kontrollansvar?
Begrunnelsen for at leverandører fritas for erstatningsansvar og leveringsplikt etter reglene om force majeure og kontrollansvar er at det har oppstått en ekstraordinær situasjon som leverandøren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning da kontrakten ble inngått. I slike tilfeller følger det av rettsordenen at leverandøren er fritatt for leveringsansvar, rett og slett fordi det har vært umulig for leverandøren å gardere seg mot disse forholdene. Leverandøren slipper av samme grunn å betale erstatning for tap kunden får ved den manglende oppfyllelsen.
Det ekstraordinære og uventede består i tiltak myndighetene iverksetter på grunn av korona-utbrudd og de konsekvenser disse tiltakene har. Vi har sett at konsekvensen blant annet kan være at fabrikker blir stengt.
I Norge har vi snart levd ¾ år med koronapandemien og konsekvenser av denne. Vi har vært gjennom nedstenging, gjenåpning og vekslende restriksjoner på lokalt og nasjonalt nivå og i andre land. Tiltakene følger pandemiens livsløp, og svinger derfor fra uke til uke og fra område til område. Det formidles fra myndighetene at vi må være forberedt på å leve med restriksjoner langt ut i 2021 om ikke lenger, selv om vaksiner antagelig snart introduseres på markedet. Man kan si at den nye normalen har blitt uforutsigbarhet, men det er nå vanskelig å hevde at nye innstramminger er ekstraordinære og uventede. Derfor vil ikke force majeure og reglene om kontrollansvar kunne frita leverandøren fra ansvar dersom leverandøren på grunn av koronarelaterte tiltak ikke kan oppfylle kontrakten.
Det vil likevel være grunn til å ta forbehold i nye kontrakter om at koronarelaterte tiltak kan medføre forstyrrelser i leveransen. Hvordan forbehold skal utformes, må vurderes konkret for den enkelte leveranse ut fra risikobildet. Det må også vurderes konkret hvilke konsekvenser forstyrrelser i kontraktsforholdet forårsaket av koronarelaterte tiltak skal ha, for eksempel utsatt leveringstid, justering av prisen, dekning av merkostnader for leverandøren og så videre. God informasjon til kunden bidrar til forventningsavklaring, som alltid bør være et mål i forholdet mellom leverandør og kunde.
